Fidel Castro

Fidel Castro (1926 - 2016), cubansk statsleder og kommunist.

«Jeg er ikke en kommunist og det er heller ikke den revolusjonære bevegelsen» (1959)
«Jeg er en marxist-leninist og kommer til å være det til min siste dag» (1961)

Disse to sitatene indikerer at Castro skifter politisk ståsted mellom 1959 og 1961. I 1959 er han den taktiske og pragmatiske politikeren som vil «holde døren åpen» for å ivareta revolusjonen. I 1961 slår han døren igjen - iallfall overfor USA - ved å erklære seg som marxist-leninist og dermed kommunist. Grunnen til dette skiftet ligger nok i det kjølige forholdet som oppstår mellom de to landene etter revolusjonens seier i januar 1959.

I april 1961 støttet USA en invasjon i Grisebukta på Cuba, og siden sitatet fra 1961 falt 1. desember 1961 (Clive Foss, 2004), støtter det de som mener at USA tvang Castro over i armene på Sovjetunionen. I likhet med Che Guevara og Raúl Castro, var Fidel Castro overbevist om at USA ville følge opp Grisebukta med en ny og langt større invasjon. Derfor gjaldt det å sikre seg Sovjetunionen som alliert, for å avskrekke et nytt angrep fra USA. Følgelig velger Castro å erklære seg som marxist-leninist.

Den alternative forklaringen er at Castro også i 1959 var kommunist og at 1959-sitatet var «spill for galleriet». Denne forklaringen overser imidlertid det faktum at Fidel Castro i tiden før revolusjonens seier i 1959 ga uttrykk for avstand og forakt for det cubanske kommunistpartiet («Partido Sosialista Popular»). Dette kommer bl.a. til syne hos Brian Latell (2005) «The Inside Story of Castro's 40 Year Regime and Cuba's Next Leader», ISBN 1403969434. Latell arbeidet som analytiker i CIA og fulgte utviklingen på Cuba siden tiden før revolusjonen i 1959. Clive Foss (2004) «Fidel Castro», ISBN 8249605314, viser også til at kommunistpartiet tok avstand fra Castros 26. juli-bevegelse ettersom Castro avviste doktrinen om at revolusjonen først måtte vinnes av arbeiderne i byene for å lykkes.

«Revolusjonen er de undertryktes diktatur mot undertrykkerne». (evt. «Revolusjonen er de utbyttedes diktatur mot utbytterne»)

Tale i Havanna, 1. mai 1963?

«Om det noen gang i menneskets historie fantes en universell fiende, en fiende med trekk og handlinger som skaper problemer for hele verden, truer hele verden, angriper hele verden på en eller annen måte, så er den virkelige universelle fienden USA-imperialismen».

Tale på Den Internasjonale Kulturkonferanse i Havanna, 13. januar 1968

«Jeg hilser folket som på andre kontinenter kjemper den samme kampen mot imperialismen. . . . . Vår kjære venner palestinerne og de arabiske land som konstant er offer for den sionistiske imperialismens aggresjoner»

Tale i Santiago de Cuba på 30 årsdagen for angrepet på Moncada leiren, 26. juli, 1983

«Mitt syn på USA?. . . Ansvarlig for overlevelsen til apartheid (i Sør-Afrika). Av og til lurer jeg på om det har eksistert et fascist-regime i de siste 40 år som ikke har vært en nær alliert av USA?»

Intervju med Elliot og Dymally, mars 1985, i Jeffrey M. Elliot og Mervyn M. Dymally (1986) «Fidel Castro: Nothing Can Stop the Course of History», Pathfinder Press

«Mer enn 820 millioner mennesker i verden får for lite å spise; og 790 millioner av dem befinner seg i den 3. verden. Mer enn 840 millioner voksne er fremdeles analfabeter . . . . Mer enn 11 millioner barn under 5 år dør hvert år i den 3. verden av sykdommer som er lett å motvirke. Det betyr mer enn 30.000 hver dag, 21 barn i minuttet . . . . Og alt dette skjer samtidig som verden bruker 800 billioner dollars på militær opprustning, 400 billioner på narkotika og en trillion dollars på reklame.»

Tale i New York's Riverside Church, september 2000

«Vi er det mest demokratiske landet i Latin-Amerika».

?????

USAs evne til å ødelegge og drepe er formidabel, men deres evne til besinnelse, ettertanke og forsiktighet er på den andre siden helt minimal.»

Tale i Havanna, 22. september 2001

«Som jeg tidligere har sagt, de stadig mer sofistikerte våpene som tårner seg opp i arsenalene til de rike og mektige, kan drepe de syke, analfabetene og de fattige og sultne i verden, men de kan ikke drepe kunnskapsmangel, sykdom, fattigdom og sult».

Tale 22. mars 2002 på FNs konferanse om utvikling i Monterrey, Mexico, der USAs representanter forlot salen på ordre fra Det Hvite Hus v/pres. George W. Bush da Castro gikk opp på talerstolen.

Sitater om Cuba og Castro

«Leve den cubanske revolusjonen. Leve Fidel Castro. . . . Cubanske internasjonalister har gjort mye for Afrikansk uavhengighet, frihet og rettferdighet. Vi beundrer alle de ofre som det cubanske folk har måttet gjøre for å beholde sin uavhengighet og suverenitet i møtet med en brutal imperialistisk kampanje som tar sikte på å ødelegge det den cubanske revolusjonen har oppnådd. I Sør-Afrika ønsker vi også å ta kontrollen over vår framtid. Det kan aldri bli noe rom for å gi opp. Det gjelder frihet eller døden. Den cubanske revolusjonen er en kilde til inspirasjon for alle frihetselskende folk».

Nelson Mandela, tale i Havanna, juli 1991

«Folket på Cuba må befris fra tyrannen! De neste fire år vil vi fortsatt presse hardt for å sikre at frihetens gave endelig når Cubas kvinner og menn».

USAs president, George W. Bush, tale i Florida 1. november 2004

«Kommunistregimet på Cuba har et bedre menneskesyn enn oss i Norge. Her har man i løpet av en 30-årsperiode med tidvis veldig dårlig økonomi maktet å gjøre svært mye for de svakest stilte i samfunnet»

Stortingsrepresentant Jon Alvheim (Fremskrittspartiet) til Aftenposten, 13. januar, 2000

«I dag vil jeg annonsere en rekke handlinger som vil være til gavn for det cubanske folk. USA vil forsterke de økonomiske sanksjonene av Cuba og forby reiser til Cuba helt til Cubas regjering forplikter seg til reformer»

Tale i Det Hvite Hus, president George W. Bush, 30. mai 2002

«Cubas fremgang innen sosial utvikling er imponerende når man ser det ut fra Cubas brutto nasjonalprodukt pr. innbygger. Som FNs indeks for menneskelig utvikling klart viser år etter år, burde mange og deriblant langt rikere nasjoner, misunne Cuba. [Cuba] viser hvor mye en nasjon kan gjøre med de ressurser det har, hvis nasjonen legger vekt på de rette prioriteringene - helse, utdanning samt lese- og skrivekyndighet.»

Kofi Annan, Generalsekretær i FN, 11. april 2000 [1]