Johann Wolfgang von Goethe

Fra Wikiquote
Gå til: navigasjon, søk
Johann Wolfgang von Goethe.

Johann Wolfgang von Goethe (født 1749, død 1832) var en tysk dikter, filosof, politiker, humanist og naturvitenskapsmann.

Om kunnskap og ferdigheter[rediger]

  • I begrensningen viser mesteren seg.
  • Et menneske feiler så lenge det vil noe.
  • Visse bøker synes å være skrevet ikke for at man skal lære noe av dem, men for at man skal vite at forfatteren visste noe.
  • Man tror alltid at man må bli gammel for å bli klok, men i virkeligheten har man - når alderdommens år kommer - nok med å holde seg likeså klok som man var.
  • En mann kan ikke alltid være en helt, men han kan alltid være en mann.
  • Betrakter man nærmere en stor mester, finner man alltid at han har nyttet det gode hos sine forgjengere, at det just er dette som har gjort ham stor.
  • Å snakke er et behov - å lytte betyr talent.
  • Egentlig vet man bare når man vet lite. Sammen med kunnskaper vokser tvilen.
  • Dårer og intelligente mennesker er like uskadelige. Halvnarrer og halvkloke er de farligste.
  • Det er mange mennesker som innbiller seg, at det de har opplevd, forstår de også.
  • Alle intelligente tanker er allerede tenkt, det er bare nødvendig at noen tenker dem om igjen.
  • Talentet lærer alt, geniet vet alt.
  • Det finnes bøker hvor man får vite alt, og til slutt likevel ikke forstår noen ting.
  • Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført.
  • Det man ikke vet, har man nettopp bruk for, og det man vet, kan man ikke bruke.
  • Vi må kultivere våre egenskaper, ikke våre egenheter.

Om kjærlighet[rediger]

  • Den som ikke gjør noe for andre, gjør heller intet for seg selv.
  • Lykkelig er alene sjelen som elsker. Den er det lykkeligste menneske som kan sette enden av sitt liv i forbindelse med begynnelsen.
  • Den riktige målestokk på kjærligheten: når vi tror at bare vi kan elske slik at ingen andre kan ha elsket slik før oss, og at ingen noensinne kommer til å elske slik etter oss.
  • Hvilken lykke å bli elsket - og hvilken lykksalighet, dere guder, å elske!
  • Kjærlighet - med det er alt sagt.

Om lykke[rediger]

  • Målet for menneskets høyeste lykke kan bare være personligheten.
  • Den som leker med livet, forspiller det.

Om løgn og sannhet[rediger]

  • Løgnen er som en pil som hemmelig er skutt ut. Men Gud vender pilen så den rammer bueskytteren selv.
  • Man er ille ute hvis man ikke har full tillit til leger og ikke kan klare seg uten deres hjelp.

Om mennesket[rediger]

  • Hvor lite man er! Og det lille man er, har man andre å takke for.
  • Når to mennesker er helt tilfredse med hverandre, kan en gå ut fra at begge tar feil.
  • Så snart du har tillit til deg selv,vet du hvordan du skal leve...

Om kunst[rediger]

  • Minst en gang om dagen bør vi høre en liten sang, lese et godt dikt, se et vakkert bilde, og - om mulig - si et par fornuftige ord.
  • En regnbue som står et kvarter, ser ingen lenger på.
  • Når jeg leser en god bok for første gang, føler jeg at jeg har funnet en ny venn.
  • Litteraturens forfall er tegn på en nasjons forfall.

Om å reise[rediger]

  • Reis ikke for å komme frem, men for å reise.

Om vennskap[rediger]

  • Uten oppofrelse kan man ikke tenke seg noe vennskap.

Om arbeide[rediger]

  • Ingen velsignelse er så stor som arbeidets, og bare et menneske som har arbeidet hårdt hele sitt liv kan si: "Jeg har levet."

Om religion[rediger]

  • Den kristne religionen vil, selv om den er splittet og overflatisk, til slutt samle seg ved foten av korset.

Om Goethe[rediger]

  • Goethe kann als Grundlage der Bildung eine ganze Kultur ersetzen.
    • Goethe kan erstatte en hel kultur som grunnlag for dannelsen.
    • Hugo von Hofmannsthal, sitert i Ernst Robert Curtius: Europäische Literatur und lateinisches Mittelalter, kap. 1.

Eksterne lenker[rediger]

Wikipedia-logo.png Wikipedia på bokmål har en artikkel om Johann Wolfgang von Goethe
Commons-logo.svg Commons har mer multimedia relatert til Johann Wolfgang von Goethe