Spawn (tegneserie)

Spawn er en amerikansk tegneserie laget av Todd McFarlane og publisert av Image Comics.

Sitater

Nummer 1

Spawn: Jeg husker at det var noen. Noen å elske. Noen å hate. Og jeg var noe. Noe spesielt. Og stolt av det. En stund. Så svek de meg. Han svek meg. Jeg husker... at jeg døde. Og henne. Herregud, så vakker hun er. Jeg trengte. Han ga. Jeg måtte. Alt jeg klarte å tenke på... var henne. Så jeg lovet. Og han sa ja. Bare på grunn av henne. Pokker ta løgnene hans. Han sa ja til avtalen... på sine betingelser. Hans regler. Hans måte. Og et sted i tiden holdt han på å le seg skakk.

Åpningsmonolog

Nummer 84

Spawn: Tror du at jeg er et menneske?

Twitch: Selvfølgelig er du det. Kanskje ikke psykologisk, men av natur. Innerst inne er du en mann, som jeg. Det må du være. Hvilken mening skulle det ellers være i kampen din? Spawn? Spawn?

Spawn: Jeg tar poenget, Twitch.

Nummer 86

Spawn: Så hva gjør jeg?

Al Simmons' ånd: Det er ditt problem. Men kanskje du kan begynne med å være selvstendig. Velg side. Eller slutte, for svarte! Hvem sier at du må spille deres spill? Angrip, trekk deg tilbake. Omgrupper og omvurder. Alt annet enn å gi deg. Alt annet enn det du holder på med.

Nummer 87

Ethan Crone: Vær så snill. Jeg ber deg. Bare fortell meg sannheten. Det er alt jeg vil. Fortell meg sannheten om Spawn.

Cogliostro: Sannheten? Ja vel, jeg skal gjøre det. Men jeg tror ikke du vil like den. Det er rart med livet. Sannheten er nesten aldri slik du håpet den ville være.

Nummer 88

Cogliostro: Ærlig talt visste jeg ikke at han hadde det i seg. Men jeg kan bare gratulere ham. Bravo, Spawn! Det er på tide noen ga dere arrogante tullinger en lærepenge.

Epiphani: Dette er ikke noe å fleipe med. Vi snakker om en enormt ømfintlig maktbalanse. Vi snakker om Guds vilje!

Cogliostro: Vel, kanskje ikke Guds vilje er det den var.

Nummer 89

Mammon: «Og solen ble svart som bek og havene sydet av blod, og gjennom alle menneskenes land lød stor jammer og tenners gnissel...» Å, det der likte jeg.

Spawn: Hvem er du?

Mammon: Jeg tror ikke noen presentasjon er nødvendig, gjør du?

Mammon: Jeg er eldre enn mennesket. Jeg er eldre enn den ynkelige jordkula vi står på. Jeg er eldre enn tiden. Det er ingenting i din knøttlille «erfaring» som kunne gi deg perspektiv nok på hva du har med å gjøre. Du når ikke opp i dette selskapet, gutt. Du inngikk en pakt, og vi venter at du skal holde ord.

Spawn: Jeg er ikke redd for Malebolgia og jeg er ikke redd for deg.

Mammon: Da er du virkelig en tosk.

Mammon: Flirer du under masken der? Synes du dette er morsomt? Se deg rundt. Dette er historien til alle som deg. Ti tusen generasjoner med helvetesyngler, alle bundet i helvetes lenker til evig tid. Hver og en overbevist om at han kunne unnslippe sin skjebne, og alle tok like feil. Tror du virkelig at du er så spesiell?

Nummer 91

Mark: Jeg vil du skal huske en ting. Du mislyktes fordi du er svak. De sterke eter de svake. Det er livets eldste lov, den eneste hellige sannheten som er igjen i verden. Verden dreier seg om vilje til makt, og ingenting annet!

Demon-besatt gutt: «Denne verdenen og dens skygger tilhører meg.» Var det ikke det du sa, Simmonnnz? Men selv skyggene har øyne. Mørket har ører å høre med og stemme å hviske med. Du har hatt det travelt, Simmonz. Tro ikke at det har unngått oss. ... Det skal bli et oppgjør. Du vil ikke kunne gjemme deg for ossszz...

Spawn: Jeg gjemmer meg ikke. ... Og slutt å kalle meg «Simmons».

Mark: «In Xanadu did Kublai Khan / A stately pleasuredome decree: / Where Alph, the sacred river, ran / Through caverns measureless to man / Down to a sunless sea.»

Renee: Hæ?

Mark: Det er et dikt. Denne fyren Coleridge våkna etter en laudanum-drøm og hadde hele det sabla diktet i huet. Han går for å skrive det ned, men blir avbrutt. Poff, så er det borte. Hele resten av livet prøvde han å gjøre det ferdig, men klarte det ikke. Grip øyeblikket, vesla. Du veit aldri om det kommer igjen.

Nummer 92

Spawn: Du forstår ikke hva du ber om. Du kan umulig fatte hva det innebærer å bytte med helvete.

Mark: La meg bekymre meg om det.

Spawn: Nei. Du må forstå hva du kjøpslår om. Jeg ble nektet den retten. Jeg vil ikke nekte deg den.

Mark: Så nå prøver du altså å snakke meg fra det? Skremme meg til fornuft? Spar deg. Jeg er ingen goth-amatør. Jeg ble født til dette. Jeg praktiserte kunsten før jeg visste at det fantes et navn på den, leste Crowley når andre unger leste Dr. Seuss.

Nummer 96

Abbadon: Jeg skal prøve å forklare dette enkelt. Alt det grunnleggende kan du jo. Himmelen, helvete, evig krig om menneskens sjeler, bla, bla, bla. Men det fins altså regler, fordi... vel, det bare gjør det. Innflytelsessfærer. Konfliktbetingelser. Ingen av partene kan gjøre noe drastisk uten at motparten svarer med samme mynt. Småsaker er greit. Mindre mirakler, en besettelse i ny og ne... men blir det for stort, blir det bråk.

Zabraxas: Kosmisk kald krig. Kult.

Nummer 97

Spawn: Angela...?

Angela: Hør godt etter nå: alt du noen gang er blitt fortalt har vært løgn.

Spawn: Hva?

Angela: Jeg bare fleiper. Jeg har alltid hatt lyst til å si det. Å, du skulle sett deg selv.

Abbadon: Jeg hadde holdt kjeft, var jeg deg. Alt dette er din skyld. Jeg hadde alt under kontroll...

Zabraxas: Ja, det var tydelig. «Vær så snill, Angela... ikke gjør meg noe...» Du hadde virkelig taket på henne der.

Abbadon: Jeg... jeg la ei felle for henne. Venta på det rette øyeblikket til å kaste meg over henne.

Zabraxas: Det var det jeg tenkte. Sånn som du lå sammenkrølla på bakken. «Når kommer han til å kaste seg over henne?» spurte jeg meg sjøl.

Abbadon: Bare hold kjeft, greit?

Nummer 100

Mammon: Så, så, gamle gutt. Har du en dårlig dag? ... Jeg må medgi at jeg er ganske imponert, Malebolgia. Hvem hadde trodd at du kunne være så... listig? Du har alltid vært så klossete og gjennomskuelig. Blodeder og nedslakting. Men du satset alt. Og tapte. Nå må du betale for moroa.

Malebolgia: Og du tror du er her for å kreve inn?

Mammon: Kanskje.

Malebolgia: Du har ingen makt her. Dette er fortsatt mitt rike.

Malebolgia: Vi blir til det vi hater. Visste du ikke det? Ødelegger du meg, blir du meg. Er du beredt til å gjøre det? Til å ta min plass? Jeg tror ikke det.

Nummer 101

Spawn: Himmel. Helvete. Bibelen. Ingen av de eventyrene har rett. Og religionene? De har lurt hele verden til å tro på den ene eller den andre vrangforestillingen.

Ikke bare det, men det fins ingen god side. Begge er likedan. ... Hver eneste sjel havner på samme sted, skjønner du. Og de velger annenhver gang. Fifty–fifty, akkurat som en eller annen syk amerikansk prosess for uttak til lagidretter. Først himmelen. Så helvetet. Fram og tilbake. På den måten er det jo åpenbart at ingen av partene får noe tallmessig overtak.

Vet du hva det er som får vekten til å bikke i din favør? Kvalitet. Den som er best til å krige. Hvilken sjel som kan slåss med størst villskap.

Din himmel trenger de nådeløse like mye som helvetet gjør. ... De bruker bare forskjellige vervemetoder.

Rosemary Blake: Jeg vet at religion er full av hull. At alt ikke kan forklares. Så hvilket valg har jeg? Å kaste det til side for den såkalte sannheten din? Nei! Hvis Cyan skulle bli overkjørt av en bil i morgen, Gud forby, og døde... hadde jeg hatt to valg. Enten tro på ingenting og godta at hun ikke vil være annet enn mat for mark og råtne bort i en kiste... eller håpe at hun blir trøstet av en eller annen ånd som passer på henne til noen hun er glad i kan slutte seg til henne i all evighet. Så unnskyld at jeg er svak. Jeg kaller det å være menneskelig. Vi trenger alle noe å klynge oss til, Al. Så jeg velger Gud. Med hele mitt hjerte. Og jeg lar ikke deg ta det fra meg. ...

Spawn: Jeg er så lei for det, bestemor. Jeg vet hva jeg har sett.

Nummer 107

Simon: Jeg advarte rådet om deg. Om din sort. Det er ikke plass til utbrytere. Til folk som sitter på gjerdet. Du har vist at jeg hadde rett. Dyr som deg, bare ute etter å stille deres egne lyster. Dere eier ikke prinsipper.

Wolfram: Til helvete med prinsippene deres. Spillet er annerledes nå, har du ikke fått med deg det?

Simon: Nei. Innsatsen er kanskje annerledes, men spillet er det samme.

Nummer 108

Twitch: Jeg har alltid ment at kristendommen er et ganske vulgært konsept. Fullstendig irrasjonelt, nummeret før voodoo. Bare følelser, ingen fornuft. Men de siste dagene har det gått opp for meg hva som egentlig plager meg, hva som virkelig gjør meg ubekvem.

Sam: Og det er?

Twitch: Jeg kunne aldri tro på en gud som ville ofre sin egen sønn.

Sam: Uransakelige veier, kamerat. Uransakelige veier.

Twitch: Allvitende, allmektig, likevel lar han en gjeng selvgode bønder spikre gutten sin til noen stokker. Jeg skal si deg en ting – hvis jeg var Gud, ville jeg latt hele menneskeheten råtne før jeg lot dem krumme et hår på min sønns hode. Jeg kan aldri respektere en gud som ikke vil gjøre det samme.

Nummer 119

Violator: [til Kain] Ætte-flåer... morder over alle mordere... din bedrøvelige lille ruke. Vi har ventet veldig, veldig lenge på deg. Jeg trodde aldri du ville ha nerver til å vise deg her. Se på verket ditt, gamle mann... og fortvil...

Eksterne lenker

Spawn (comics) på engelsk Wikipedia