Bibelen

Fra Wikiquote
Gå til: navigasjon, søk
Illuminert håndskrevet latinsk Bibel fra Belgia, 1407

Bibelen er en skriftsamling, med sentrale funksjoner innen trosgrunnlaget for kristne og jøder.

Det gamle testamente[rediger]

Første Mosebok[rediger]

  • «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.»
Kapittel 4, vers 6
  • Min straff er så stor at jeg ikke kan bære den. Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må gjemme meg for deg. Jeg blir hjemløs og fredløs på jorden, og den som finner meg, kommer til å slå meg i hjel.» Men Herren sa til ham: «Nei! Slår noen Kain i hjel, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham.
Kapittel 4, vers 13b-15
  • På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.
Kapittel 4, vers 26b

Andre Mosebok[rediger]

  • Israelittene leiret seg rett imot fjellet, og Moses steg opp til Gud. Da ropte Herren til ham fra fjellet: «Dette skal du si til Jakobs ætt og kunngjøre for Israels folk: Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg. Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min.
Kapittel 19, vers 2b-5
  • Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet. Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette deg et fristed som han kan ty til. Men om noen bærer seg så formastelig ad at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal dø.
Kapittel 21, vers 12-14
  • Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet. Den som stjeler et menneske eller holder ham fanget, skal visselig late livet. Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.
Kapittel 21, vers 15-17

Tredje Mosebok[rediger]

  • Men vil han bære fram for Herren et måltidsoffer av småfeet, skal det være et lyteløst dyr han fører fram, hanndyr eller hunndyr.
Kapittel 3, vers 6
  • Herren talte til Moses og sa: Når noen synder og farer troløst fram mot Herren, idet han lyver for sin landsmann om noe som er overlatt eller betrodd til ham, eller om noe han har røvet eller fratatt sin landsmann med vold, eller han har funnet noe som en annen har mistet, og så nekter for det, eller han sverger falskt om en eller annen synd som et menneske kan gjøre, da skal den som har syndet og ført skyld over seg, gi tilbake det han har røvet eller tatt med vold, fått i forvaring eller funnet etter at det var kommet bort. Slik skal det også være når noen nekter og sverger falskt. Han skal gi det tilbake med full verdi og legge til en femtedel. Samme dag som hans skyld blir kjent, skal han gi det til eieren. Han skal komme til Herren med et skyldoffer, en lyteløs vær av feet, verdsatt som et fullgodt offer, og gi den til presten. Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får tilgivelse for alt det han har ført skyld over seg med.
Kapittel 5, vers 20 - 26
  • Som dere har gjort det i dag, slik skal dere også gjøre det siden, til soning for dere, sier Herren. Ved inngangen til møteteltet skal dere være i sju dager, både dag og natt, og rette dere etter det som Herren har bestemt, så dere ikke skal miste livet. For det har jeg fått påbud om.» Aron og hans sønner gjorde alt det som Herren hadde befalt ved Moses.
Kapittel 8, vers 34 - 36
  • Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en vederstyggelig gjerning; de skal late livet, deres blod være over dem!
Kapittel 20, vers 13
  • En mann som har omgang med et dyr, skal late livet, og dyret skal I drepe.
Kapittel 20, vers 15
  • Når en kvinne kommer nær noget dyr og har omgang med det, sa skal du slå ihjel både kvinnen og dyret; de skal lare livet, deres blod være over dem!
Kapittel 20, vers 16
  • Når en mann ligger hos en kvinne som har sin månedlige urenhet, og har omgang med henne, da har han avdekket hennes kilde, og hun har avdekkes sitt blods kilde; de skal begge utryddes av sitt folk.
Kapittel 20, vers 18
  • En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk en gang ut blandt Isreales barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren, og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de første ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme. De satte ham fast, forat de kunne få en avgjørelse ved et ord fra Herren. Og Herren talte til moses og sa: Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham. Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd. Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
Kapittel 24, vers 10-16

Fjerde Mosebok[rediger]


Femte Mosebok[rediger]

  • Fattige vil det alltid være i landet. Derfor byr jeg deg: «Lukk opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i ditt land!»
Kapittel 15, vers 11
  • Når en trell har rømt fra sin herre og søkt tilflukt hos deg, skal du ikke utlevere ham til hans herre. La ham bo hvor han vil i landet ditt, i en av dine byer hvor han helst vil være. Du må ikke være hard mot ham.
Kapittel 23, vers 15-16
  • Men fordi de har gjort så mye ondt, vil jeg på den tid skjule ansiktet helt for dem; for de har vendt seg til andre guder.
Kapittel 31, vers 18

Josva[rediger]


Dommerne[rediger]

  • Debora, Lappidots hustru, en kvinne som hadde profetkall, var på den tiden dommer i Israel. Hun pleide å sitte under det palmetreet som kalles Debora-palmen, mellom Rama og Betel i Efraims fjell-land. Dit kom israelittene til henne for å få dom i rettssaker. Debora sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali-landet og sa til ham: «Hør hva Herren, Israels Gud, befaler: Gå av sted og dra opp på Tabor-fjellet! Ta med deg ti tusen mann av Naftali- og Sebulon-sønnene! Så skal jeg trekke Sisera, Jabins hærfører, med vognene og hærstyrken hans bort til deg, til Kisjon-bekken. Jeg vil gi ham i din hånd.» Barak svarte: «Går du med meg, skal jeg dra av sted. Men blir du ikke med, går ikke jeg heller.» Da sa Debora: «Jo, jeg skal gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den ferden du gjør. For Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.»
Kapittel 4, vers 4-9a
  • Og alt det onde som mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud falle tilbake på dem selv.
Kapittel 9, vers 57
  • Men så gikk dere bort fra meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke hjelpe dere mer. Gå nå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere når dere er i nød.» Da sa israelittene til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss det du finner for godt. Bare du vil hjelpe oss denne gangen!» Så skilte de seg av med de fremmede gudene og tjente Herren. Da orket han ikke lenger å se på Israels nød.
Kapittel 10, vers 13-16

Ruts bok[rediger]

  • Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, er vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet skulle skille meg fra deg.
Kapittel 1, 16-17
  • «Hvordan kan du være så god mot meg og ta deg så vennlig av meg, enda jeg er en fremmed?» Boas svarte: «De har fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter at mannen din døde. Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du ikke kjente før. Herren lønne deg for det du har gjort! Måtte du få fullt vederlag fra Herren, Israels Gud, når du nå er kommet til ham for å finne ly under hans vinger.»
Kapittel 2, 10b-12
  • Da sa kvinnene til No’omi: «Lovet være Herren, som ikke lot deg mangle en løsningsmann i dag! Måtte denne sønnen bli navngjeten i Israel! Han skal gi deg ny kraft og sørge for deg i alderdommen. For din svigerdatter har født ham, hun som er så glad i deg, og som er mer for deg enn sju sønner.» Så tok No’omi gutten og la ham på fanget sitt, og hun ble hans fostermor. Grannekonene gav ham navn og sa: «No’omi har fått en sønn!» De kalte ham Obed. Han fikk sønnen Isai, som ble far til David.
Kapittel 4, 14-17

Andre Samuelsbok[rediger]

  • «Se, her er hodet av Isjbosjet, sønn av din fiende Saul, som stod deg etter livet. I dag har Herren gitt deg hevn over Saul og hans ætt, herre konge.» Men David svarte Rekab og hans bror Ba’ana, sønnene til Rimmon fra Be’erot: «Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød: Den mannen som kom til meg med melding om at Saul var død, mente selv at han kom med et gledesbud. Men jeg grep ham og drepte ham i Siklag; det var lønnen jeg gav ham for gledesbudet. Og nå, når ugjerningsmenn har drept en rettskaffen mann hjemme i hans egen seng, skulle jeg ikke da kreve dere til regnskap for hans død og utrydde dere fra landet?»
Kapittel 4, 8b-11
  • En gang spurte David: «Mon tro om det ennå er noen igjen av Sauls ætt? Da vil jeg vise godhet mot ham for Jonatans skyld.»
Kapittel 9, 1
  • «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»
Kapittel 18, 33b

Første Kongebok[rediger]


Andre Kongebok[rediger]


Første Krønikebok[rediger]


Andre Krønikebok[rediger]


Esra[rediger]


Nehemja[rediger]


Ester[rediger]


Job[rediger]

  • Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!
Job 1, vers 21
  • Nå kunne jeg ha ligget stille og sovet i fred og ro.
Job 3, vers 13
  • Han spenner Norden ut over det tomme rom, henger jorden på intet
Job 26, vers 7 (NV)

Salmenes bok[rediger]

  • Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere, men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt. Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.
Salme 1, vers 1-3
  • Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.
Salme 139, vers 9-12
  • Lov ham til gjallende horn, lov ham med harpe og lyre! Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengespill og fløyte! Lov ham med tonende cymbler, lov ham med klingende cymbler! Alt som har ånde, skal love Herren. Halleluja!
Salme 150, vers 3-6

Forkynneren[rediger]

  • Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
Kapittel 1, vers 9
  • Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Når han faller, har han ingen til å reise seg opp. Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den enslige bli varm? Om noen vinner over den som er alene, vil to kunne stå seg mot ham. En tretvinnet tråd kan ikke så lett slites av.
Kapittel 4, vers 9 - 12
  • Det fantes der i byen en mann som var fattig, men vis. Han kunne ha berget byen med sin visdom, men ikke et menneske tenkte på denne fattige mannen. Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom blir foraktet, og ingen hører på det han sier.
Kapittel 9, vers 15 - 16

Høysangen[rediger]


Jesaja[rediger]

  • Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt.
Kapittel 24, vers 5
  • Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer selv og frelser dere.
Kapittel 35, vers 4
  • Det er En som bor over jordens sirkel — de som bor på den, er som gresshopper — Han som spenner himlene ut liksom et tynt flor, som brer dem ut som et telt til å bo i
Kapittel 40, vers 22 (NV)
  • Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.
Kapittel 53, vers 5

Jeremia[rediger]

  • Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren: «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.» Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven. Når det karet han holdt på med, ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd – så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det. Da kom Herrens ord til meg, og det lød så: Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels ætt, likesom denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra Herren. Som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels ætt.
Kapittel 18, vers 1-6
  • Så sier Herren, han som skapte og formet jorden og gjorde den fast, – Herren er hans navn: Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting, som du ikke kjenner til.
Kapittel 33, vers 2-3
  • Herren har vist at vi var uskyldige.
Kapittel 51, vers 10a

Daniel[rediger]

  • Nå er vismennene og åndemanerne ført inn til meg for å lese denne skriften og tyde den for meg. Men de er ikke i stand til å si meg hva den betyr. Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse vanskelige spørsmål. Kan du nå lese skriften og si meg hva den betyr, skal du bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.» Da tok Daniel til orde og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dem til en annen! Men skriften på veggen skal jeg lese for kongen og fortelle hva den betyr.
Kapittel 5, vers 15-17
  • Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall med glatte ord. Men det folk som kjenner sin Gud, står fast og viser det i gjerning. De forstandige i folket hjelper de mange til innsikt. Men en tid blir de offer for sverd og bål, fangenskap og plyndring. Mens de er i trengsel, får de litt hjelp. Men mange som slutter seg til dem, er ikke oppriktige. Noen av de forstandige kommer i trengsel så de blir lutret og renset og tvettet inntil endetiden. For ennå er det en stund igjen til den fastsatte tid. Kongen skal fare fram som han vil. Han er hovmodig og gjør seg større enn alle guder, og mot Den Høyeste Gud taler han uhørte ord. Han har fremgang inntil forbannelsen tar slutt. For det som er fastsatt, må fullføres.
Kapittel 11, vers 32-36
  • Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken. Og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky. Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid. Men du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke.
Kapittel 12, vers 1-4

Obadja[rediger]

  • Du skulle ikke ha sett med fryd på din bror da ulykken rammet ham, ikke gledet deg over judeerne den dagen de gikk til grunne, og ikke brukt så store ord den tid de var i nød. Du skulle ikke ha trengt inn i porten til mitt folk på ulykkesdagen. Du skulle slett ikke ha gledet deg over det de led på ulykkesdagen, og ikke strakt hånden ut for å ta deres rikdom på ulykkesdagen. Du skulle ikke ha stått ved veiskillene og hogd ned dem som prøvde å komme unna, og ikke utlevert dem som slapp fra det den dagen folket var i nød.
Vers 12-14

Sakarja[rediger]

  • Herren sa til Satan: «Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mann en brann, revet ut av ilden?» Josva var kledd i skitne klær der han stod foran engelen. Og engelen sa til dem som stod foran ham: «Ta de skitne klærne av ham!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!» Da sa jeg: «Sett en ren turban på hans hode!» Og de satte en ren turban på hans hode og tok på ham klærne, mens Herrens engel stod der.
Kapittel 3, vers 2-5
  • Du og dine embetsbrødre, som sitter foran deg, dere er varselmenn. For se, jeg lar min tjener Spire komme.
Kapittel 13, vers 8b
  • På en eneste dag vil jeg ta bort den skyld som hviler på dette landet. Den dagen, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud, skal dere innby hverandre til gjestebud under vintre og fikentre.
Kapittel 13, vers 9b-10

Det nye testamente[rediger]

Evangeliet etter Matteus[rediger]

  • Hadde dere skjønt hva det ordet betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige.
Kapittel 12, vers 7
  • Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier. Og til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.
Kapittel 12, vers 20-21
  • «Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hjem som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående. Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?
Kapittel 12, vers 25b-26
  • Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.
Kapittel 12, vers 28
  • Da trådte Jesus fram og talte til dem: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."
Kapittel 28, vers 18-20

Evangeliet etter Markus[rediger]

  • Den som har ører å høre med, hør!
Kapittel 7, vers 16
  • «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!»
Kapittel 12, vers 17
  • «Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.»
Kapittel 12, vers 29-31

Evangeliet etter Lukas[rediger]

  • «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han, «bli ren!»
Kapittel 5, vers 12b-13a
  • «Venn, dine synder er deg tilgitt.»
Kapittel 5, vers 20b
  • «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere.»
Kapittel 5, vers 31b-32

Evangeliet etter Johannes[rediger]

  • Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at de hadde hilst ham slik.
Kapittel 12, vers 14-16
  • Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal få ære av Faderen. Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli forherliget!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.»
Kapittel 12, vers 23-28
  • Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham. For dette ordet av profeten Jesaja skulle oppfylles: Herre, hvem trodde vårt budskap, for hvem ble Herrens makt åpenbart? Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt: Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om, så jeg får lege dem. Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham. Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
Kapittel 12, vers 37-42
  • Disiplene gikk så hjem
Kapittel 20, vers 10

Apostlenes gjerninger[rediger]

  • Det ville være galt om vi forsømte forkynnelsen av Guds ord for å ta oss av utdelingen av mat. Brødre, velg nå ut blant dere sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Men vi skal vie oss til bønnen og Ordets tjeneste.
Kapittel 6, vers 2-4
  • Alltid har jeg vist at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. For vi husker de ord Herren Jesus selv sa: Det er en større lykke å gi enn å få.
Kapittel 20, vers 35
  • Han forklarte alt for dem og vitnet om Guds rike. Ut fra Moseloven og profetene forsøkte han å overbevise dem om Jesus, fra tidlig morgen til sent på kveld. Noen av dem lot seg overbevise av hans ord, mens andre var vantro.
Kapittel 28, vers 23-24

Paulus’ brev til romerne[rediger]

  • Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.
Kapittel 8, vers 28 og at han var en mamma puler

Paulus’ første brev til korinterne[rediger]

  • Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme? De som står utenfor, skal Gud dømme.
Kapittel 5, vers 12-13
  • Jeg vil at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan være sin kone til lags, og så blir han splittet. Den ugifte kvinne og den unge pike har omsorg for det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og sjel. Men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvordan hun kan være sin mann til lags. Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å sette en felle for dere, men for at dere skal kunne leve sømmelig og holde dere trofast til Herren uten å bli trukket bort av noe.
Kapittel 7, vers 32-35
  • Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Kapittel 13
  • Hvis det ikke er noen oppstandelse fra de døde, så må Kristus fremdeles være død. Og hvis han fremdeles er død, er all vår forkynnelse unyttig, og dere stoler forgjeves på Gud. Det er da verdiløst og håpløst å sette sin lit til ham. Vi apostler er i så fall løgnere, for vi har sagt at Gud oppreiste Kristus fra graven. Og selvfølgelig kan ikke det være sant hvis de døde ikke står opp. Hvis de ikke gjør det, så er Kristus fremdeles død, og dere er bare tåpelige som fortsetter å stole på at Gud skal frelse dere. (...) I så fall er alle kristne som er døde, fortapte. Og hvis det å være en kristen bare har verdi for oss nå i dette livet, er vi de ynkeligste av alle skapninger.
Kapittel 15, vers 13-19

Paulus’ andre brev til korinterne[rediger]

  • Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Kapittel 1, vers 2
  • For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham.
Kapittel 1, vers 20
  • Gud er det som gjør både oss og dere faste i troen på Kristus, og som har salvet oss.
Kapittel 1, vers 21

Paulus’ brev til galaterne[rediger]

Dette brevet betydde mye for reformatoren Martin Luther. Så mye at han i en av sine bordsamtaler kunne kalle det for "mitt eget brev, det som jeg har trolovet meg med". Ja, han kunne kalle det for hans Käthe von Bora.

  • Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium. Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!
Kapittel 1, vers 6-8
  • Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger.
Kapittel 2, vers 16
  • Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden. La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
Kapittel 6, vers 7-9

Paulus’ brev til efeserne[rediger]

  • Og jeg ble en tjener for evangeliet da Gud grep inn med sin kraft og gav meg sin nådegave. Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom.
Kapittel 3, vers 7-8
  • Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
Kapittel 4, vers 14-15
  • Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert om gir en den næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. For vi er lemmer på hans legeme.
Kapittel 5, vers 29-30

Paulus’ brev til filipperne[rediger]

  • For meg er livet Kristus og døden en vinning.
Kapittel 1, vers 21
  • Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!
Kapittel 2, vers 2-5
  • Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det.
Kapittel 3, vers 13-15

Paulus’ brev til kolosserne[rediger]

  • For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde. Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder.
Kapittel 2, vers 12-13
  • Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Kristus skal være den herre dere tjener.
Kapittel 3, vers 23-24
  • Vis forstand i omgang med dem som står utenfor, og kjøp den rette tid. Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.
Kapittel 4, vers 5-6

Paulus’ første brev til tessalonikerne[rediger]

  • Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi milde mot dere, som når en amme steller med sine egne barn
Kapittel 2, vers 6-7
  • Hvordan kan vi i våre bønner få takket Gud nok for dere, for all den glede dere gir oss?
Kapittel 3, vers 9
  • For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.
Kapittel 4, vers 14

Paulus’ andre brev til tessalonikerne[rediger]

  • Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.
Kapittel 1, vers 7-9
  • Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst.
Kapittel 2, vers 9-10
  • Og be om at vi må bli reddet fra dårlige og onde mennesker – for det er ikke alle som tror. Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde.
Kapittel 3, vers 2-3

Paulus’ første brev til Timoteus[rediger]

  • Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt.
Kapittel 2, vers 1-2
  • Det må alle bekjenne, at gudsfryktens hemmelighet er stor: Han ble åpenbart i menneskers skikkelse, vant sin rett i Ånden, ble sett av engler, forkynt for folkene, trodd i verden, tatt opp i herlighet.
Kapittel 3, vers 16
  • Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet.
Kapittel 4, vers 1-2

Paulus’ andre brev til Timoteus[rediger]

  • La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
Kapittel 1, vers 6b-7
  • Ja, jeg er bundet i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal nå fram til frelsen i Kristus Jesus og få evig herlighet.
Kapittel 2, vers 9b-10
  • Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle. Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
Kapittel 3, vers 11b-12

Paulus’ brev til Titus[rediger]


Paulus’ brev til Filemon[rediger]

  • Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner.
Vers 4

Brevet til hebreerne[rediger]

  • Men du er den samme, dine år tar aldri slutt.
Kapittel 1, vers 12b
  • For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.
Kapittel 4, vers 12
  • Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, slik Gud vil. For vår Gud er en fortærende ild.
Kapittel 12, vers 28-29

Jakobs brev[rediger]

  • Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.
Kapittel 1, vers 2-3
  • For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.
Kapittel 2, vers 26
  • Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.
Kapittel 5, vers 13-14

Peters første brev[rediger]

  • Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden.
Kapittel 5, vers 2-3
  • Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.
Kapittel 5, vers 6-7
  • En kort stund må dere nok lide; men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.
Kapittel 5, vers 10

Peters andre brev[rediger]

  • Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.
Kapittel 1, vers 16
  • Frihet lover de, men de er selv slaver av forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.
Kapittel 2, vers 19
  • Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse.
Kapittel 3, vers 15a

Johannes’ første brev[rediger]

  • Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus.
Kapittel 1, vers 3
  • Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han selv blir i Gud.
Kapittel 4, vers 15
  • Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn.
Kapittel 5, vers 11

Johannes’ andre brev[rediger]

  • Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud. Dette budet har dere hørt fra begynnelsen, og det skal dere følge. For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod. Det er forføreren, det er Antikrist!
Vers 6-7

Judas' brev[rediger]

  • Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og det de forstår ut fra naturen, i likhet med dyr uten fornuft, det tjener til å ødelegge dem.
Vers 10

Johannes åpenbaring[rediger]

  • Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
Kapittel 3, vers 6
  • Da så jeg en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue. Det ble gitt ham en seierskrans, og med seier drog han ut for å seire.
Kapittel 6, vers 2
  • Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak. De ropte: Halleluja! For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige. La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Så sier han til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»
Kapittel 19, vers 6-9

Eksterne lenker[rediger]

Wikipedia-logo.png Wikipedia på bokmål har en artikkel om Bibelen