Johan Harstad

Fra Wikiquote

Johan Harstad er en norsk forfatter.

[rediger] Ambulanse

• Safety first. You should not be alarmed. Med engelskspråklige slogans kan du selge hva som helst, tenker jeg. Det kunne like gjerne stått: You should sit still, like a dumb motherfucker, awaiting the disaster. Og ingen ville ha reagert.

Side 92.

[rediger] Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?

• Personen du elsker er 72,8 % vann og det har ikke regnet på flere uker.

Åpningssetning.

• 'Magnificent. Magnificent desolation.'
  Sa Aldrin.
  Kanskje verdens vakreste landskapsbeskrivelse.

Side 26.

• Jeg var nesten det verste av alt. Jeg var alminnelig.
  Jeg var nesten usynlig, var jeg ikke?
  Og jeg var kanskje det lykkeligste mennesket du kunne ha kjent.

Side 31.

• Jeg ville ikke være i veien. I veien for dem som ville stå der fremme, synlige for alle, ingenting vondt om dem. (…) Også de tannhjul. Ikke mindre viktige, bare mer synlige. Jeg hadde ikke noe behov for å bli sett, for å høre deg si at jeg var flink. For jeg visste når jeg var det.

Side 30.

• Mine fotspor ble vasket vekk for hvert nye skritt jeg tok, og ikke engang all verdens indianere ville være istand til å finne frem til meg i dette kaoset.

Side 131.

• Flate batterier. Ingen dekning.
  Baksiden av månen.

Side 150.

• Jeg har tretten år å fjerne.
  Det er ingen som har så mye viskelær.

Side 224.

• Jeg skjønte ingenting. Eller alt.

Side 242.

• Men den som venter på flodbølger venter nesten alltid forgjeves.

Side 291.

• Pust inn.
  Pust ut.
  Gjenta etter behov.

Side 318.

• Vi så på båten.
  For havet sluker mann og mus i dette landet. Og alt er vann om du ser lenge nok, til og med folk.

Side 339.

• Noen hadde begynt å sparkle meg, legge ny tapet over den gamle strien.
  Jeg var under oppussing.

Side 343.

• Feig.
  Hun sa det tre ganger.
  Da gjelder det.

Side 366.

• "Hvis jeg sto i den ene enden av verdensrommet og du sto i den andre og så begynte vi å gå mot hverandre, tror du vi hadde funnet hverandre da?"
  "Kanskje. Hvis vi gikk lenge nok og hadde gode sko."

Side 272.

• Det er umulig å ikke sette spor etter seg. Det vil alltid være noen som ser deg. Alltid noen som vil huske deg.
  Alltid noen som elsker deg.
  Nesten alltid. Sånn er det bare.

Side 424.

• Jeg ville at alt skulle ha stått stille, fjorårets støv i karmen. Men det er nesten ingenting som står stille. For fjellene reiser seg, kontinentalplatene forskyver seg hvert år, og gamle vennskap ruster i regnet.

Side 479.

• Jeg prøver å spore opp øyeblikket da Buzz Aldrin endelig løftet seg opp etter håret, våger å tenke tanken helt ut:
  Det kreves enorm viljestyrke, flaks og dyktighet for å bli først.
  Men det krever et gigantisk hjerte å være nummer to.

Side 500.

• Av og til må du brenne alle broene og ta sjøveien i stedet.
  Og bare kapteiner med redsel for ettermælet går ned med skipet.

[rediger] Eksterne lenker