Marilyn Monroe

Fra Wikiquote
Gå til: navigasjon, søk
Marilyn Monroe

Marilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson, døpt Norma Jeane Baker 1. juni 1926, død 5. august 1962) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent, modell og sexsymbol.

Om oppveksten[rediger]

  • «Da jeg ble eldre forstod jeg at jeg var forskjellig fra andre barn fordi at det ikke var noen kyss eller løfter i mitt liv. Jeg følte meg ofte ensom og ønsket å dø. Jeg prøvde å muntre meg selv opp med dagdrømmer. Jeg drømte ikke at noen skulle elske meg slik jeg så andre barn bli elsket. Det var for vanskelig å forestille seg. Jeg gjorde et kompromiss ved å drømme at jeg skulle tiltrekke meg noens oppmerksomhet (utenom Gud), at folk skulle se på meg og si navnet mitt.»[1]
    • Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «Du kan nok si at jeg har levd et tilfeldig liv, men det har ikke vært så ille. De fleste mennesker som er født i India eller Kina eller noe annet sted lever liv som er mye, mye verre. Tingen er at jeg har tatt det for hardt. Sannheten er at mitt liv også var tøft, men hvis det er det livet du har, hva kan du gjøre med det?»[2]
    • Til journalisten Pete Martin i 1956.
  • «Når du elsker en mann og forteller han at du er gravid med hans barn og han stikker fra deg, det er noe en kvinne aldri kommer over. Jeg tror ikke moren min gjorde det. Jeg tror ikke jeg gjorde det.»[3]
  • «Det eneste jeg ønsket av han var å få lov til å kalle han min far. Men han ville ikke gi meg tilfredsstillelsen av å kjenne han. Han ville ikke at verden skulle få vite at jeg var hans kjærlighetsbarn, hans feilgrep.»[4]
    • Til fotografen George Barris sommeren 1962.

Om menn og sex[rediger]

  • «Faktisk så var ekteskapet vårt et slags vennskap med seksuelle privilegier. Senere fant jeg ut at ekteskap ofte ikke er noe mer enn det. Og at ektemenn først og fremst er gode elskere når de bedrar konene sine.»[5]
    • Om ekteskapet med James Dougherty. Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «Menn som tror at en kvinnes tidligere kjærlighetsforhold minsker hennes kjærlighet til dem er som oftest dumme og svake. En kvinne kan bringe en ny kjærlighet til hver mann hun elsker, så lenge det ikke er for mange.»[6]
    • Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «De mest utilfredsstillende mennene er dem som har stolthet i sin mandighet og ser på sex som en form for idrett hvor du vinner pokaler. Det er en kvinnes sinn og humør som en mann må stimulere for å gjøre sex interessant. Den ekte elsker er den mannen som kan begeistre deg ved kun å ta på hodet ditt eller smile til deg, eller ved å bare se ut i luften.»[6]
    • Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «Sannheten er at jeg aldri har lurt noen. Jeg har latt menn lure seg selv. Noen ganger bryr ikke menn seg med å finne ut hvem og hva jeg er. I stedet finner de på en karakter for meg. Jeg kranglet ikke med dem. De elsket åpenbart noen som jeg ikke var.»[7]
    • Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «Det er lettere å se sexy ut når du tenker på en spesiell mann.»[8]
    • Til journalisten Pete Martin i 1956.
  • «Hvis det at jeg er et sexsymbol stemmer, så bør det hjelpe på billettsalget, men jeg ønsker ikke å tenke kommersielt på det.»[9]
    • Til journalisten Pete Martin i 1956.
  • «Å leve sammen intimt for en mann og en kone er ingen enkel ting. Hvis det ikke stemmer helt på alle måter så er det praktisk talt umulig. Jeg er likevel fortsatt optimistisk.»[10]
    • Til journalisten Pete Martin i 1956.
  • «Jeg har blitt spurt: ‘Har du noe imot å leve i en mannsverden?’ Jeg svarer alltid: ‘Ikke så lenge jeg kan være en kvinne i den.’»[11]
    • Til journalisten Pete Martin i 1956.
  • «Jeg tenkte på Monty Clift. Personer som ikke er verdige å åpne døren for han forakter hans homofili. Hva vet de om det? Merkelapper - folk elsker å putte merkelapper på hverandre. Da føler de seg trygge. Folk prøvde å fremstille meg som lesbisk. Jeg lo. Ingen sex er feil dersom det er kjærlighet involvert.»[12]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «En kvinne kan ikke være alene. Hun trenger en mann. En mann og en kvinne støtter og styrker hverandre. Hun kan rett og slett ikke gjøre det alene.»[13]
    • Til journalisten Margaret Parton i mars 1961.
  • «En kvinne må støtte en mann, rent følelsesmessig. Og en mann må være sterk. Dette er delvis hva det vil si å være feminin og oppføre seg feminint. Menn er avhengig av at kvinner er feminine.»[13]
    • Til journalisten Margaret Parton i mars 1961.
  • «Det er bedre å være ulykkelig og alene enn å være ulykkelig og sammen med noen - sålangt.»[14]
    • Til Redbook-journalisten Alan Levy i 1962.
  • «Jeg er en fiasko som kvinne. Mine menn forventer så mye av meg på grunn av det bildet de har skapt av meg, og som jeg har skapt selv, som et sexsymbol. Menn forventer så mye og jeg kan ikke leve opp til det. De forventer et fyrverkeri, men min anatomi er den samme som enhver annen kvinne. Jeg kan ikke leve opp til det.»[15]
  • «Det er problemet, et sexsymbol blir en ting. Jeg bare hater å være en ting. Men dersom jeg skal være et symbol for noe vil jeg heller at det skal være sex enn noen av de andre tingene de har symboler for!»[16]
    • Til Life-journalisten Richard Meryman under hennes siste intervju sommeren 1962.
  • «[Sex] er en del av naturen. Jeg følger naturen.»[17]
  • «Jeg er nødt til å innrømme at jeg i hele mitt voksne liv har foretrukket å kle meg for menn, og ikke for andre kvinner. På grunn av dette kan jeg heller ikke forvente at andre kvinner skal verdsette eller like klærne mine.»[18]
  • «Det ville vært ganske kjedelig uten [sjalusi] av og til. Men det er som salt på en biff. Du trenger bare litt.»[19]
  • «Jeg har altfor mange fantasier til å være en husmor.»[20]

Om Hollywood[rediger]

  • «Jeg pleide å tenke mens jeg så ut på Hollywood-natten, ‘Det må være tusener av jenter som sitter alene slik som meg og drømmer om å bli en filmstjerne. Men jeg skal ikke bekymre meg over dem. Jeg drømmer sterkest.’»[21]
    • Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «I Hollywood er en jentes dyd mye mindre viktig enn hårfrisyren hennes. Du dømmes etter hvordan du ser ut, ikke etter hvordan du er. Hollywood er et sted der de betaler deg tusen dollar for et kyss, og 50 cent for sjelen din. Det vet jeg, for jeg har avslått det første tilbudet ofte nok og ventet på de 50 centene.»[22]
    • Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «Når du er en fiasko i Hollywood er det som å sulte ihjel utenfor en bankett mens duften av filet mignon gjør deg gal.»[23]
    • Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «Du kan ikke ligge deg til å bli en stjerne. Det kreves mye, mye mer. Men det hjelper. Mange skuespillerinner fikk sin første sjanse på den måten. Mange av mennene er så fæle at de fortjener alt man kan få ut av dem!»[24]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.

Om berømmelse[rediger]

  • «Jeg visste at jeg tilhørte publikum og verden. Ikke fordi jeg var talentfull eller engang vakker, men fordi jeg hadde aldri tilhørt noe eller noen andre. Publikum var den eneste familien, den eneste drømmeprinsen og det eneste hjemmet jeg noensinne hadde drømt om.»[25]
    • Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «Berømmelse skaper så mye misunnelse. Folk hater deg noen ganger bare fordi du er berømt. De er falske mot deg. Vi sees - aldri liksom. Jeg vil bli akseptert for min egen skyld, men mange mennesker bryr seg ikke om hvem du er. Det eneste de er interessert i er berømmelsen din - mens du har den.»[26]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «Jeg vil si til folket at hvis jeg er en stjerne så var det folket som gjorde meg til en stjerne - ikke noe filmselskap, ingen person, men folket.»[16]
    • Til Life-journalisten Richard Meryman under hennes siste intervju sommeren 1962.
  • «Berømmelse er ikke noe som metter deg hver dag. Det varmer deg opp, men varmen er bare midlertidig. Det er som kaviar, men ikke når du må spise det til hvert eneste måltid.»[16]
    • Til Life-journalisten Richard Meryman under hennes siste intervju sommeren 1962.
  • «En karriere er vidunderlig, men du kan ikke krype inntil den på en kald natt.»[27]

Om skuespillerambisjonene[rediger]

  • «Mine illusjoner hadde ikke noe å gjøre med å være en god skuespillerinne. Jeg visste hvor dårlig jeg var. Jeg kunne faktisk føle mitt manglende talent, som om det var noen billige klær jeg hadde på meg på innsiden. Men, Gud, som jeg ønsket å lære! Å endre meg, å forbedre meg! Jeg ønsket ikke noe annet. Ikke menn, ikke penger, ikke kjærlighet, bare ferdigheten til å spille.»[28]
    • Fra den ikke fullførte selvbiografien My Story, skyggeforfattet av Ben Hecht i 1954.
  • «Jeg opprettet mitt eget selskap slik at jeg kan spille bedre roller som jeg ønsker å spille. Jeg likte ikke så mange av mine egne filmer. Jeg er lei av sexrollene. Jeg vil ikke spille sexroller mer.»[29]
    • På pressekonferansen i 1955 der stiftelsen av produksjonsselskap Marilyn Monroe Productions ble annonsert.
  • «Jeg er en seriøs skuespillerinne. Jeg vil bevise det. Jeg vet at kroppen er bra. Men jeg har følelser og ideer - og jeg vil at disse skal bli en del av mitt arbeid.»[30]
  • «Min kamp mot filmselskapet handler ikke om penger. Det handler om menneskerettigheter. Jeg er lei av å være kjent som jenten med formene. Jeg skal vise dem at jeg er i stand til å spille dypere roller.»[30]
    • Til journalisten Maurice Zolotow i 1955.
  • «Jeg sa til dem, ‘Jeg vil være en kunstner’. Og de spurte meg, ‘Mener du at du vil male også?’ Det ser aldri ut til å gå opp for dem at jeg vil være en kunstner i teateret.»[31]
    • Til journalisten Pete Martin i 1956.
  • «Når utseendet mitt begynner å forsvinne vil mesteparten av fansen gjøre det også. Ha det bra, det har vært fint å kjenne deg. Men jeg kommer ikke til å bry meg. Jeg kommer til å være klar for det. Det finnes andre typer skjønnhet, andre måte å imponere folk på. Jeg håper å gjøre det med skuespill alene.»[32]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «Det å være en filmskuespillerinne var aldri så moro som det å drømme om å være en.»[33]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «Som en person så er arbeidet mitt viktig for meg. Arbeidet mitt er den eneste bakken som jeg noensinne har hatt å stå på. Skuespill er veldig viktig. For å si rett ut, så virker det som jeg har en overbygning uten grunnmur. Men jeg jobber med grunnmuren.»[14]
    • Til Redbook-journalisten Alan Levy i 1962.
  • «Vær så snill, ikke gjør meg til en vits. Avslutt intervjuet med det jeg mener. Jeg har ikke noe imot å fortelle vitser, men jeg vil ikke være en. Jeg vil være en kunstner, en skuespillerinne med integritet.»[15]
    • Til Life-journalisten Richard Meryman under hennes siste intervju sommeren 1962.
  • «Jeg er ikke interessert i penger. Jeg vil bare være vidunderlig.»[34]
  • «Jeg prøver å finne meg selv som person. Enkelte ganger er ikke det enkelt å gjøre. Millioner av mennesker lever hele sitt liv uten å finne seg selv. Men det er noe jeg må gjøre. Den beste måten for meg å finne meg selv på er å bevise for meg selv at jeg er en skuespillerinne.»[14]

Om nestekjærlighet[rediger]

  • «Folk forteller meg at [Hemingway] elsker å skyte dyr og drepe fisk. Jeg synes en forfatter - en kunstner - burde gå foran med et godt eksempel. Han burde ikke bidra til all drepingen i verden. Han burde bidra til kjærligheten.»[35]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «Toleranse er en av de viktigste tingene i verden.»[13]
    • Til journalisten Margaret Parton i mars 1961.
  • «Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke er litt mer generøse mot hverandre.»[16]
    • Til Life-journalisten Richard Meryman under hennes siste intervju sommeren 1962.
  • «Det verden trenger nå er en større følelse av slektskap. Vi er alle brødre, tross alt - og det inkluderer filmstjerner, arbeidere, negre, jøder, arabere - alle. Det er dette jeg jobber med og jobber for å forstå.»[36]
    • Til Life-journalisten Richard Meryman under hennes siste intervju sommeren 1962.

Om alderdommen[rediger]

  • «Jeg vil bli gammel uten ansiktsløftninger. De fjerner livet fra ansiktet, karakteren. Jeg vil ha mot til å være lojal mot det ansiktet som jeg har skapt. Noen ganger tenker jeg at det vil være enklere å unngå alderdommen, å dø ung, men da fullfører du aldri livet ditt, gjør du vel? Du blir aldri helt kjent med deg selv.»[37]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «Kvinner som blir eldre bør bli oppmuntret av det. De har fått økt visdom. De er virkelig dumme når de er 20.»[38]

Diverse[rediger]

  • «Hva har jeg på meg i sengen? Chanel No. 5, selvfølgelig.»[39]
  • «Jeg lærte meg å gå da jeg var ti måneder gammel og har gått på denne måten siden den gang.»[41]
    • Om sin berømte gange. Til journalisten Pete Martin i 1956.
  • «Jeg elsker å gjøre ting som sensurmyndighetene ikke vil godkjenne. Hva er det vi er her for, tross alt? Bare å henge rundt og la det gå oss hus forbi? De kommer til å løsne på sensuren litt etter litt. Men dessverre ikke i min levetid.»[42]
  • «Jeg vet ikke så mye om politikk. Jeg har akkurat kommet meg forbi stadiet med de snille og de slemme. Politikerne slipper unna med hva som helst fordi de fleste amerikanere ikke vet mer om det enn det jeg gjør.»[43]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «Vi burde alle begynne å leve før vi blir for gamle. Frykt er tåpelig. Det samme er anger.»[37]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «Det er ofte nok å være med noen. Jeg trenger ikke engang å røre dem. Ikke engang å snakke. En følelse oppstår mellom dere begge. Du er ikke alene.»[44]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «[Selvmord] er et menneskes privilegium. Jeg synes ikke det er en synd eller en forbrytelse. Det er din rett dersom du ønsker det, men du kommer ikke til å oppnå noe ved det.»[45]
    • Til journalisten W. J. Weatherby i 1960-1961.
  • «Jeg er ikke redd for å være redd lenger.»[13]
    • Til journalisten Margaret Parton i mars 1961.
  • «Jeg er ikke bare stolt av mitt robuste brystparti, jeg kommer også til å være stolt av min robuste karakter.»[14]
    • Til Redbook-journalisten Alan Levy i 1962.
  • «Det er fint å bli inkludert i folks fantasier, men du har også lyst til å bli akseptert for din egen del.»[16]
    • Til Life-journalisten Richard Meryman under hennes siste intervju sommeren 1962.
  • «Jeg er ikke et offer for følelsesmessige konflikter. Jeg er menneskelig. Vi føler oss alle litt mindreverdige, men hvem er det som noen gang innrømmer det?»[46]
  • «Slik jeg ser det er den lykkeligste tiden av livet mitt nå. Det er en fremtid og jeg kan ikke vente med å komme til den. Det kommer til å bli interessant.»[47]
    • Til fotografen George Barris sommeren 1962.
  • «Jeg er personlig mot en sterk brunfarge ettersom jeg liker å føle meg blond over hele kroppen.»[48]

Referanser[rediger]

  1. Monroe, Marilyn og Hecht‎, Ben (2006). My Story. Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589793163., s. 13
  2. Martin, Pete (1956). Will Acting Spoil Marilyn Monroe?. Doubleday & Company., s. 24
  3. Barris, George (2001). Marilyn: Her Life in Her Own Words. Citadel. ISBN 978-1559723060., s. 5
  4. Barris, George (2001). Marilyn: Her Life in Her Own Words. Citadel. ISBN 978-1559723060., s. 6
  5. Monroe, Marilyn og Hecht‎, Ben (2006). My Story. Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589793163., s. 29
  6. 6,0 6,1 Monroe, Marilyn og Hecht‎, Ben (2006). My Story. Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589793163., s. 127
  7. Monroe, Marilyn og Hecht‎, Ben (2006). My Story. Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589793163., s. 133
  8. Martin, Pete (1956). Will Acting Spoil Marilyn Monroe?. Doubleday & Company., s. 7
  9. Martin, Pete (1956). Will Acting Spoil Marilyn Monroe?. Doubleday & Company., s. 32
  10. Martin, Pete (1956). Will Acting Spoil Marilyn Monroe?. Doubleday & Company., s. 87
  11. Martin, Pete (1956). Will Acting Spoil Marilyn Monroe?. Doubleday & Company., s. 36
  12. Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 146
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 «A revealing last interview with Marilyn Monroe», Look. Publisert 19. februar 1979,
  14. 14,0 14,1 14,2 14,3 «Marilyn Monroe: A good long look at myself», Redbook. Publisert august 1962,
  15. 15,0 15,1 Riese, Randall og Hitchens, Neal (1987). The Unabridged Marilyn. Congdon & Weed, Inc. ISBN 978-0865531765., s. 415
  16. 16,0 16,1 16,2 16,3 16,4 «Marilyn Monroe Pours Her Heart Out», Life. Publisert 3. august 1962,
  17. Martin, Pete (1956). Will Acting Spoil Marilyn Monroe?. Doubleday & Company., s. 9
  18. «Am I too daring?», Modern Screen. Publisert juli 1952,
  19. Summers, Anthony (1985). Goddess: The Secret Lives Of Marilyn Monroe. MacMillan. ISBN 978-0026154604., s. 75
  20. Spoto, Donald (1993). Marilyn Monroe: The Biography. HarperCollins. ISBN 978-0060179878., s. 280
  21. Monroe, Marilyn og Hecht‎, Ben (2006). My Story. Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589793163., s. 43
  22. Monroe, Marilyn og Hecht‎, Ben (2006). My Story. Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589793163., s. 53
  23. Monroe, Marilyn og Hecht‎, Ben (2006). My Story. Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589793163., s. 87
  24. Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 186
  25. Monroe, Marilyn og Hecht‎, Ben (2006). My Story. Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589793163., s. 159
  26. Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 150
  27. Zolotow, Maurice (1960). Marilyn Monroe. Harcourt Brace & Company., s. 141
  28. Monroe, Marilyn og Hecht‎, Ben (2006). My Story. Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589793163., s. 64
  29. Riese, Randall og Hitchens, Neal (1987). The Unabridged Marilyn. Congdon & Weed, Inc. ISBN 978-0865531765., s. 401
  30. 30,0 30,1 Zolotow, Maurice (1960). Marilyn Monroe. Harcourt Brace & Company., s. 250
  31. Martin, Pete (1956). Will Acting Spoil Marilyn Monroe?. Doubleday & Company., s. 100
  32. Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 154
  33. Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 167
  34. Martin, Pete (1956). Will Acting Spoil Marilyn Monroe?. Doubleday & Company., s. 19
  35. Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 182
  36. Spoto, Donald (1993). Marilyn Monroe: The Biography. HarperCollins. ISBN 978-0060179878., s. 544
  37. 37,0 37,1 Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 147
  38. Barris, George (2001). Marilyn: Her Life in Her Own Words. Citadel. ISBN 978-1559723060., s. 132
  39. Riese, Randall og Hitchens, Neal (1987). The Unabridged Marilyn. Congdon & Weed, Inc. ISBN 978-0865531765., s. 409
  40. Capote, Truman (1980). Music for Chameleons. Random House. ISBN 978-0394508269., s. 241
  41. Martin, Pete (1956). Will Acting Spoil Marilyn Monroe?. Doubleday & Company., s. 43
  42. Goode, James. (1963). The Story of The Misfits. Bobbs-Merrill., s. 182
  43. Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 131
  44. Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 175
  45. Weatherby, W. J. (1976). Conversations with Marilyn. Mason/Charter. ISBN 978-0884051480., s. 183
  46. Barris, George (2001). Marilyn: Her Life in Her Own Words. Citadel. ISBN 978-1559723060., s. 124
  47. Barris, George (2001). Marilyn: Her Life in Her Own Words. Citadel. ISBN 978-1559723060., s. 138
  48. «How I Stay in Shape», Pageant. Publisert september 1952,

Eksterne pekere[rediger]

Wikipedia-logo.png Wikipedia på bokmål har en artikkel om Marilyn Monroe
Commons-logo.svg Commons har mer multimedia relatert til Marilyn Monroe