Norske ordtak

Fra Wikiquote
Gå til: navigasjon, søk

Arbeid[rediger]

  • Arbeidet adler mannen.
  • Bedre med trøtte armer enn tomme tarmer.
  • Den som er redd for å få vondt i armene, får vondt i tarmene.
  • Den som ikke i hete vil svette, får i kulde sulte.
  • Ingen er så brukbar som poteten.
  • Slit og møde gir klær og føde.
  • Denne uka gikk fort, i overmorgen er det alt onsdag, sa mannen.
  • Det e' moro å arbeide, men ein kan ikkje berre ha det moro, hell'!
  • Lediggang er roten til alt vondt.
  • Du skal ikkje gå over bekken etter vaten.
  • Betre seint en aldri.
  • For musa er katten ein løve.
  • Ein høyrer ikkje på ein hund som altid gøyr.
  • Nye skjorter koster.
  • Arbeid tiltaler meg, jeg kan se på det i timesvis
  • Hvorfor gjøre i morgen, det man kan gjøre i dag.
  • Jo før jo heller
  • Han som ikke arbeider seg svett, han eter seg svett.

Dovenskap[rediger]

  • Der Lat-Hans går foran, kommer Smal-Hans etter.
  • Det er lat mann som svetter over matfatet.
  • Han slipper å ro som lar seg drive med strømmen.
  • Man fanger ikke fisk med tørre fingre.
  • Myke senger gir late drenger.
  • Når solen daler i vest, arbeider den late best.
  • Arbeidslyst, kom treng deg på - her skal du motstand finne!
  • Gå til mauren du late, se på dens strev og bli vis!
  • Bygd for trygd
  • Hjelp eit menneske i motbakke, ikkje når han kommer opp.
  • Hvorfor gjøre i dag, det man kan få andre til å gjøre i morgen.
  • For det late svin er jorden alltid kald.
  • Sleip som en ål.

Fellesskap[rediger]

  • Enhver fugl synger med sitt nebb.
  • Skogen ville være uendelig stille om det bare var de beste fuglene som sang
  • Som en gullring i et grisetryne er ei fager kvinne utan vit.
  • Når katten er borte, danser musene på bordet.
  • Det er bedre med en fugl i hånda,enn ti på taket

Kvinner[rediger]

  • En skal akte seg for små kvinner og små drammer.
  • Hvor skal ei naken kjerring gjøre av seg når hun ikke kan finne sengen?
  • Jenter er som fluer, de danser rundt det som skinner.
  • Kvinner ler når de vil, og gråter når de kan.
  • Nød lærer naken kvinne å spinne.
  • Lykken er som kvinnfolk, den liker galninger best.
  • Snille piker kommer til himmelen, slemme piker kommer hvor hen de vil.

Hund[rediger]

  • Gale hunder får revet skinn.
  • Man skal ikke skue hunden på hårene.
  • Ærar du hunden, får du skiten i lønn.
  • Hunden bier mens hett kjølner.
  • Det er flere flekkete hunder enn presthunden.

Lykke[rediger]

  • Det er ikke alle lykken vil leke med.
  • Det er lett å løpe når lykken følger etter.
  • Det er rart med lykken, den kommer av seg selv.
  • Det skal lite til når lykken vil.
  • Lykken er som kvinnfolk, den liker galninger best.
  • Lykken lar seg ikke fange, man må få den.
  • Når lykken er best, må man akte seg mest.
  • Ta lykken varlig, den vender seg snarlig.
  • Lykken og ulykken bor vegg i vegg.
  • Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden
  • Gresset er grønt nok på vår side av gjerdet når vi bare husker å vanne det
  • Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse
  • Det er større lykke å gi enn å få, spesielt kattunger
  • En ulykke kommer sjeldent alene.
  • Når ulykken er ute, er det best å holde seg inne
  • Lykka kjæm itj rækan på ei fjøl
  • Han har det som plummen i egget
  • En glad laks
  • La lykken gro som gresset bak do

Mat[rediger]

  • Bedre med tørr kake enn intet å smake.
  • Beste osten blir først musebitt.
  • Den som kjøper kjøtt får ta bena med.
  • Det en eter av gryta, får en ikke på fatet.
  • Det er ikke så farlig om pølsa er for lang.
  • Det fins verre mat i verden enn raspeballer.
  • En får ete som en koker til.
  • Et egg er et egg, sa gutten, han tok det største.
  • Et til du sprekker, det er deg vel unt, sa mannen til presten.
  • Grøt er en rask rett - rask blir en sulten, og rask blir en mett.
  • Heller buken sprenge enn maten slenge.
  • Jo flere kokker, dess mere søl.
  • Stor buk trenger stort sluk.
  • Vårherre gir dagen, kjerringa middagen.
  • Uten mat og drikke duger helten ikke.
  • Når musa er mett er mjølet beiskt.
  • Den som kjennest ved osten tar seg ei snei.
  • Den som duger ikke hikki for mye drikke.
  • Den som ikke sparer fra lokket, skal snart se bunnen.
  • Dess mer man drikker, dess mer tørster man

Menn[rediger]

  • Menn med begge beina på jorden, vokser ikke på trær.
  • 1 høne, flere høns. 1 hane, flere Hans.
  • Bak enhver gal mann, er det en dame som har gjort ham slik.
  • En bør smi mens jernet er varmt.
  • Når skjeia dett, er mannen mett.

Muligheter[rediger]

  • Alle netter er ikke like svarte.
  • Der en ikke kan skjære, må en hugge.
  • Det brister ikke alt som knaker.
  • Det fins alltid en utvei, sa musen, den lå i kattens mage.
  • En om gangen, sa kjerringa, ulveflokken kastet seg over henne.
  • Ravnen kan få det like bra som kråka.
  • En bør nytte høvet mens en har anledning.
  • Det er håp i hengende snøre
  • Når forandringens vind blåser, kan man velge å bygge levegg - eller vindmølle
  • Sikt på månen, om du bommer befinner du deg blant stjernene

Penger[rediger]

  • Akt skillingen, så akter daleren seg selv.
  • Alle veier er gode som fører til pengepungen.
  • Den som sår penger, høster armod.
  • En krone spart, er en krone tjent.
  • Småpenger rasler mest i pungen.
  • En må sette tæring etter næring.
  • Det er ikke gull alt som glimrer, det kan også være diamanter
  • Den som sparer - han har, men den som gir - han får
  • Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse
  • Den som gir til den fattige, låner til Herren
  • Mange bekker små, gjør en stor å

Problemer[rediger]

  • Er det ikke det ene - så er det det andre, sa kjerringa og tørket neseblod
  • Alt er ikke som det skal være når prikken over i-en mangler.
  • Det er ikke bare én plage her i verden, men to og tre! sa kjerringa.
  • En strek i regningen kan gjøre mye både til og fra.
  • Ingen fryd å ri blank is med uskodd hest.
  • Det er ikkje berre ei ku laus!
  • Når krybba er tom, bites hestan.
  • Bedre å være haulaus enn rådlaus.
  • Nød lærer naken kvinne å spinne
  • Jeg har hatt mange bekymringer, men de fleste har det ikke blitt noe av.
  • Nå har du bæsjet på leggen!
  • Da satt han med skjegget i postkassa.

ikke tiss på meg og si at det regner..

  • Det finnes ikke problemer, bare utfordringer.

Reise[rediger]

  • Det er tryggere i fjæra enn på fjorden.
  • En kan reise hvor en vil, men aldri fra seg selv.
  • Verden er vid, og veiene mange.
  • Selv en reise på tusen mil begynner med et lite skritt
  • Bedre føre var en tidlig far
  • Bedre føre var, enn etter snar
  • Borte bra, men hjemme best
  • Dørstokk-mila er den lengste mila.
  • Er det ikke det ene, så er det det andre! sa kjerringa å blødd neseblod
  • Den beste reisen i livet er alltid hjemreisen

Læring[rediger]

  • Brent barn skyr ilden
  • Repetisjon er lærdommens moder
  • Bare bok gjør ingen klok.
  • Bedre ulært enn ille lært.
  • Bok alene gjør ingen klok, sa kjerringa, hun svidde grøten med nesa i kokeboka.
  • Den lekse man lærer som ung, er aldri tung.
  • Det er mangt et godt hode under en gammel hatt.
  • Det er mye vondt her i verden, sa gutten, han skulle lære å lese.
  • Det første en mester gjør, er å lære.
  • En manns tak er en annen manns gulv.
  • Det er som å la bukken passe på havresekken
  • Mange vil være mester før de er utlært.
  • Med disiplin og trening slutter man som mester.
  • Ungdoms lære er alderdoms ære.
  • Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.
  • Øving gjør mester.

Det kan også gå--

  • Den som bærer sorg til sengen, sover ikke godt.
  • Den som ikke har nattero, han har ikke dagen god.
  • Lang natt og kort søvn passer dårlig sammen.
  • Den som sover synder ikke.
  • Den som synder, sover ikke
  • Ungdommen er bortkastet på de unge

Tid[rediger]

  • Det er bedre å komme fem minutter for sent enn å daue førti år for tidlig.
  • Tiden lar seg ikke binde som en annen hest.
  • Tidens tann tærer.
  • Om hundre år er allting glemt.
  • Seine kyr får skjete gras
  • Bedre sent enn aldri
  • Bedre føre var enn etter snar
  • Tiden leger alle sår, men arrene tilbakestår.
  • Morgenstund har gull i munn.
  • Det tar votter og vinter før du er ferdig!

Ulykke[rediger]

  • Det er godt det flasker seg, bare det ikke korker seg, sa mannen.
  • Det er ille å drukne på tørre landet.
  • Det kunne vore verre! Det hadde ikkje vore betre, det ...
  • En ulykke kommer sjelden alene.
  • Har du klemt en tå vil den alltid være vond å venne.
  • Når uhellet er ute, er det best å være inne.
  • Når uløkka er ute, kan ein skjera seg i fua på en smørkule
  • Skjærer man seg i en finger, er det ille, men skjærer man seg i to, er det verre.
  • Ulykken kommer ofte selvbedt.
  • Det er aldri for sent å gi opp.
  • Liten tue, kan velte stort lass.
  • Det er menneskelig å feile
  • Det er aldri for sent å snu

Utseende[rediger]

  • Alt kler den smukke, sa purka, hun fikk på seg et snøreliv.
  • Den hviteste duken blir først skitten.
  • Det er ikke sikkert at fyren er svak selv om han er blek.
  • Det er mangt stygt i havet, sa mannen, han så kjerringa svømme naken.
  • Det stygge står ved lag, det pene blir styggere for hver dag.
  • Ingen er så stygg at han aldri blir elsket.
  • La grisen være møkkete, bare flesket er rent.
  • Lite trengs for å pynte det som allerede er pent.
  • Skremt hund blir aldri fet.
  • Store bein kan ha lite marg.
  • Stygt men sterkt, sa mannen, han sydde sine sko med vidjer.
  • Uta blank, inni krank.
  • Åren er hel selv om den ser brukket ut i vannet.
  • Det er fjærene som gjør fuglen vakker.
  • Påfuglen gråter når den ser føttene sine, men ler når den ser halen.
  • Det er ikke gull alt som glitrer.
  • Stygt, men sterkt, sa mannen, han sydde broka med vidjer.
  • Man elsker ikke noen fordi man syns det er pene. Man syns de er pene fordi man elsker dem.
  • Eplet faller ikke langt fra stammen
  • Ikke noe fruktfat

Gode Ord[rediger]

  • Eit ljos brenn ikkje dårligare om ein kveikjer eit annat med det.
  • kjærleiken vel ikkje det grasstrået han fell på.
  • Vatnet vil flyte forbi, men steinane blir liggjande.
  • Carpe diem (grip dagen).
  • For musa er katten ein løve.
  • Ein har to øyrer og ein munn.
  • ein må knuse noen egg for å få ein Omelett.
  • Ikke ta det han sier for god fisk.

Visdom[rediger]

  • Kunnskap er ikke tungt å bære.
  • Bjørkeris gjør gutten vis.
  • Du må ikke drive hor på skauen, sa purka til fuglen.
  • De var kloke de gamle, de laget husene hule.
  • Den får bruke vettet, den som har det.
  • Den som er klok, lærer mye uten bok.
  • Den som kjenner sin dårskap, er på vei mot visdom.
  • En blir ikke skikkelig klok før en har vært tre ganger gal.
  • Etterpå er hvermann klok.
  • Han er sterk som klok er.
  • Det gjelder å søke alderdommens visdom og samtidig se verden med et barns øyne.
  • Med list og lempe kommer en dverg lenger enn en kjempe.
  • La vommen komme, hindre den ei, da vil skjebnen stå deg bi.
  • Lite, men godt! sa mannen, han patta katta.
  • Sola den milde tar frakken av mannen raskere enn vinden den sterke.
  • Vennskap ender ofte i kjærlighet, men kjærlighet ender aldri i vennskap.
  • Tomt hode er lett å bære.
  • Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt.
  • Man vet ikke hva dagen bringer før solen har gått ned.
  • Forandring fryder, sa mannen, han snudde seg i graven.
  • Det forandrer sagen, sa mannen, han saget i spikeren.
  • Man må skille mellom snørr og bart.
  • Når sant skal sies, er det best å holde kjeft.
  • En dåre kan spørre mer enn ti vise menn kan svare
  • Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden.
  • Når skitt kommer til ære, vet det ikke hvordan det skal være.
  • Jo mer man vet, dess mer vet man at man ikke vet.