Afrikas Historie - Kapittel 9: Koloniperioden. Samfunnsendring, 1920-1950

Side 260:

• "Den mest imponerende jordbruksframgangen skjedde i form av økt matproduksjon for en raskt økende befolkning. Det var selve hovedtemaet i afrikansk historie som ble ført videre med ny kraft gjennom nydyrking over en bred front ut fra de spredte kjernene av gammel bosetting. Stort sett klarte matproduksjonen å holde tritt med folkeøkningen. Det var av avgjørende betydning at de fleste områdene hadde rikelig tilgang på ny dyrkingsjord."
  • Etter andre verdenskrig.
• "Noe ny teknikk kom også i bruk; plog der det fantes trekkkraft, vogner, gjødsling, vaksinering av kveg, bedre jordrøkt og vanningsanlegg, og i noen spredte tilfeller også kunstgjødsel og ugressmiddel."
  • Etter andre verdenskrig.

Side 265:

• "De statlige eksportmonopolene som ble opprettet i de fleste koloniene under krigen, var en gullgruve. Begrunnelsen var reguleringsbehov ut fra krigshensyn, men monopolene ble stående"

Side 271:

• "Afrikansk sosial framgang kom hovedsakelig til uttrykk i det vi kan kalle et småborgerskap. Dette bestod av mindre, selvstendige næringsdrivende i handel og transport og kontorister (clerks) i offentlig og privat tjeneste."

Side 281:

• "Misjonene selv bidro til den verdslige utviklingen; de var foregangsmenn i kampen mot sykdommer, bygging av sykehjem og hjelp til flyktninger"
• "På det verdslige området fungerte misjonærene mye likt de moderne u-hjelpsarbeiderne.

Side 282:

• "De materielle fordelene ved å slutte seg til menighetene kunne være betydelige: frihet fra nød i krisesituasjoner, lønnsarbeid, jordbruksopplæring (for eksempel i bruk av plog og vogn). Tilbudet om skolegang ble etter hvert den viktigste brekkstangen for evangeliet."

Side 289:

• "Et særtrekk ved Afrika var at de nye politiske enhetene, koloniterritoriene, ikke utgjorde kulturelle enheter, og derfor ikke et naturlig grunnlag for en kulturnasjonalisme som kunne peke fram mot en moderne nasjonalstat. Moderne afrikansk politikk begynte derfor på to andre nivåer, det lokale og det kontinentale."

Side 294:

• "Årsaken til folkeøkningen var at dødeligheten falt. Hungersnøden var overvunnet under koloniperioden. Nedbørmengden i savanneområdene var igjen stigende helt fram til omkring 1960. Der tørke fortsatt gjorde sult til en trussel, kunne myndighetene nå organisere mattilførsel ved hjelp av moderne transportmidler. Trusselen fra de store pestsykdommene, i første rekke kopper og gulfeber, ble redusert gjennom vaksine. Utbredelsen av malaria og sovesyke ble begrenset gjennom miljøtiltak."