Bret Easton Ellis
Bret Easton Ellis er en amerikansk forfatter.
Under nullpunktet (1985)
[rediger]- «Vi går ut i den varme natten, og Blair spør: «Nå, har vi ikke hatt det gøy?» Og ingen sier noe, og hun ser ned.»
- Side 21.
- «Hva med meg?»
«Hva med deg?»
«Hva med meg?»
«Du klarer deg fint.»
«Jeg vet ikke det,» sier jeg. «Jeg tror ikke det.»
«La oss snakke om noe annet.»
«Hva med meg?» roper jeg halvkvalt.
«Gi deg nå, Clay,» sier psykiateren. «Ikke vær så ... banal.»
- Side 112-113.
- «Men du trenger jo ingenting. Du har jo alt,» sier jeg til ham.
Rip ser på meg. «Nei, det har jeg ikke.»
«Det har du.»
«Det har jeg ikke, det.»
Det blir en pause, og så spør jeg: «For helvete, Rip, hva er det du ikke har?»
«Jeg har ikke noe å tape.»
- Side 173.
- «Hva bryr du deg egentlig om? Hva gjør deg lykkelig?»
«Ingenting. Ingenting gjør meg lykkelig. Jeg liker ingenting,» sier jeg.
Glamorama (1999)
[rediger]- Oversatt av Leif Helgeland.
- «Jeg mener det,» sier JD. «Jeg tror at sett i sammenheng så er det temmelig in.»
«Men in er jo ut,» forteller jeg ham mens jeg myser for å se hvor vi er på vei. Det er så kaldt at det damper av pusten, og når jeg tar på rekkverket, er det kaldt som is.
«Hva mener du, Victor?»
«Ut er in. Skjønner?»
«In er ... ikke in lenger?» spør JD. «Er det det du mener?»
Jeg ser bort på ham mens vi går ned neste trapp. «Nei, in er ut. Og ut er in. Det er da enkelt, non?»
- Side 25.
- «Trodde du virkelig at du skulle få slippe unna med det hele?» spør hun og avbryter meg.
Jeg sukker, så tar jeg en passende lang pause før jeg spør: «Hvorfor ikke?»
Hun stirrer på meg, helt uttrykksløst.
«Fordi alle andre er smartere enn deg,» sier hun. «Fordi alt du vet er feil og fordi alle andre er mye smartere enn deg.»
- Side 225.
- «Det ble begått femogtyve tusen selvmord bare i hjemlandet vårt i fjor, Victor.»
«Men ... jeg begikk ikke noen av dem, Bobby.»
- Side 389.
- «Jeg pleide å kysse Julia som om jeg virkelig mente det, som om jeg hadde tenkt å holde fast ved henne.»
- Side 408.
- «Vi ser på MTV med lyden av og så sier hun at jeg bør barbere meg og jeg forteller henne at jeg har tenkt å la skjegget gro og, idet jeg presser fram et smil, at jeg trenger en forkledning og hun tror at jeg mener det og da hun sier: 'Nei, ikke gjør det,' er det et eller annet som heles, håpet stiger i meg og jeg klarer å se for meg en fremtid.»
- Side 501.
Lunar Park (2005)
[rediger]- «Jeg var Amerikas mest kvinnehatende nålevende forfatter. Jeg var et offer for den fremvoksende bølgen hvor det gjaldt å være politisk korrekt. Og debattene raste videre. Selv ikke Gulf-krigen våren 1991 kunne tvinge publikums fascinasjon, frykt og forskrekkelse bort fra Patrick Bateman og hans syke liv. Jeg tjente så mye penger at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av dem. Det var det året jeg ble hatet.»
- Side 19.
- «På heroin syntes jeg at alt jeg gjorde var uskyldsrent og fullt av kjærlighet og jeg lengtet etter å knytte forbindelser med menneskene og jeg var avslappet og rolig og fokusert og jeg var oppriktig og omtenksom og jeg signerte så mange autografer og fikk så mange nye venner (som bleknet og forsvant, som ikke fikk det til).»
- Side 27.
