Bryllup

Brylluper er oppfunnet for de ulykkelige. De gjør ganske samme nytte som cymbalene og paukene ved de villes ofringer; de bedøver offeret og overdøver dets skrik.

Man kommer godt ut av det med mange kvinner før bryllupet og etter skilsmissen. Det er bare i tiden mellom at det ikke går så bra.

På ett punkt er vi litt uenige. Jeg vil ha stort kirkebryllup med blomster og brudepiker og stort, dyrt selskap. Han vil heve forlovelsen.

Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak. De ropte: Halleluja! For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige. La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Så sier han til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»

Samlivslykke, rikdom, ære, mange år blant mange kjære, gleder som hver dag blir flere! Junos sang velsigner dere.