Hopp til innhold

C.J. Hambro

Fra Wikiquote
(Omdirigert fra «Carl Joachim Hambro d.e.»)
C.J. Hambro

Carl Joachim (C.J.) Hambro (1885–1964) var en norsk politiker og pressemann. Han var Høyres leder og stortingspresident i en årrekke.

Om politikk[rediger]

  • Det er ikke tilstrekkelig å si at politikk er det muliges kunst. Den skal være noe mer. Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.[1]
  • De gjorde så godt de kunne. La det være deres unnskylding, men også deres dom.[2]
  • Det være meget langt fra meg, herr President, å beskylde min ærede medrepresentant for å lyve, men hvis en annen debattant i denne sal skulle være så uheldig å komme med en slik påstand, ville det være meget vanskelig for meg å motbevise den.[3]
  • En statssekretær er en stedfortreder. Han gjør fortred i statsrådens sted. (Sitert av Jan P. Syse)[4]
  • Man kan ikke plassere sine sympatier udelt hos noe politisk parti eller noen gruppe eller stand. På den annen side er man nødt til å plassere seg selv der hvor det øves minst urett, hvor man finner det største frisinn, den største rettskaffenhet, den videste horisont …[5]
Demokrati
  • Demokrati betyr slett ikke at flertallet skal herske over mindretallet. Det betyr rett og slett at flertallet tar sine beslutninger med ubetinget hensyn til mindretallets rettigheter.[2]
  • … enhver representant i denne sal må ha anledning til å gi uttrykk for den forvirring som hersker i hans sinn.[6]
Ekspertvelde
  • [En ekspert] er en mann som med sine spesialkunnskaper unngår feil i detaljer på sin triumferende ferd mot de store villfarelser.[7]
  • Jeg føler uro for den skare av unge og høyt intelligente cand.økon.er som slippes løs på et vergeløst samfunn. […] Man har vennet seg til en ensidig dyrkelse av intelligensen uten å tenke på at den i seg selv ikke er annet enn et arbeidsredskap, og at intelligens løsrevet fra realiteter og ikke styrt av karakter, er mer en fare enn et gode.[8]
Ideologi
  • Konservatismen står i enhver stat i nærmeste sammenheng med tradisjon og historisk utvikling, og med de nasjonale skatter som forutgående slektledd har samlet.[9]
  • Jeg liker konservative menn med radikale meninger.[1]
Storpolitikk
  • Fred i vår tid – den tid det tar en stormakt å fordøye en liten stat.[1]
  • Det som stormaktene kaller avspenning, er likefram den tid en stormakt trenger til å fordøye en liten stat som den har slukt.[2]
  • Det er overhodet ikke noen mulighet for å hevde en nøytralitet uten et minimum av makt for å verne om den.[10]
  • [En]hver nasjon må treffe sine avgjørelser innenfor rammen av en universell ordning og ha ansvar for å finne sin egen vei.[11]

Øvrige[rediger]

  • Et vennskap som ikke tåler at alt blir sagt, holder ikke i det avgjørende øyeblikk.[1]
  • Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet.[12]
  • Kristendommen har for mange advokater og for få vitner.[1]
  • Jødene er den vandrende gåte. De er fremmed blandt Europas folk i den grad som de færreste gjør klart for sig. De tilhører den jødiske nasjon og ingen annen. Deres urforestillinger og deres vesens lover er andre enn germanernes, og deres folkekarakter er utviklet ad helt andre veier.[13]

Andre om Hambro[rediger]

  • Unge Høyres leder Lorentz Vogt: Du er fanden ikke noen borgerlig konservativ – du er en revolusjon![14]

Referanser[rediger]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 ordtak.no
  2. 2,0 2,1 2,2 frilanseren.no
  3. Sitert i: Hambro, Johan (1984). C. J. Hambro. Liv og drøm. Oslo: Aschehoug. s. 151.
  4. Sitert i: Syse, Else, Syse, Christian og Syse, Henrik (red.) (2003). Ta ikke den ironiske tonen: Tanker og taler av Jan P. Syse. Oslo: Forlaget Press. s. 75.
  5. Sitert i: Hambro, Johan (1984). C. J. Hambro. Liv og drøm. Oslo: Aschehoug. s. 39.
  6. Sitert i: Hambro, Johan (1984). C. J. Hambro. Liv og drøm. Oslo: Aschehoug. s. 149.
  7. Sitert i: Hambro, Johan (1984). C. J. Hambro. Liv og drøm. Oslo: Aschehoug. s. 301.
  8. Sitert i: Hambro, Johan (1984). C. J. Hambro. Liv og drøm. Oslo: Aschehoug. s. 302.
  9. Jo Benkow: C.J. Hambro 100 år (tale), 5. januar 1985
  10. Sitert i: Hambro, Johan (1984). C. J. Hambro. Liv og drøm. Oslo: Aschehoug. s. 161.
  11. Sitert i Nordlys 20. mars 1998, s. 19.
  12. Aftenposten (2000)
  13. Morgenbladet 18. februar 1911.
  14. Sitert i: Hambro, Johan (1984). C. J. Hambro. Liv og drøm. Oslo: Aschehoug. s. 154.

Eksterne lenker[rediger]


Høyres ledere
Emil Stang d.e. (1884–89) · Christian Schweigaard (1889–91) · Emil Stang d.e. (1891–93) · Christian Schweigaard (1893–96) · Emil Stang d.e. (1896–99) · Francis Hagerup (1899–1902) · Ole Larsen Skattebøl (1902–05) · Edmund Harbitz (1905–07) · Fredrik Stang d.y. (1907–11) · Jens Bratlie (1911–19) · Otto B. Halvorsen (1919–23) · Ivar Lykke (1923–26) · C.J. Hambro (1926–34) · Johan H. Andresen (1934–37) · Ole Bærøe (1937–40) · Arthur Nordlie (1945–50) · C.J. Hambro (1950–54) · Alv Kjøs (1954–62) · Sjur Lindebrække (1962–70) · Kåre Willoch (1970–74) · Erling Norvik (1974–80) · Jo Benkow (1980–84) · Erling Norvik (1984–86) · Rolf Presthus (1986–88) · Jan P. Syse (1988–91) · Kaci Kullmann Five (1991–94) · Jan Petersen (1994–04) · Erna Solberg (2004–)