Hopp til innhold

Jo Benkow

Fra Wikiquote
Jo Benkow på Høyres landsmøte 2009.
Foto: Kjetil Ree

Jo Benkow (1924–2013) var en norsk politiker. Han var den første jøden som ble valgt inn på Stortinget. Han var formann i Høyres sentralstyre og stortingsgruppe og senere stortingspresident.

Om politiske prinsipper[rediger]

  • Jeg velger Høyre, fordi det er det partiet som best sikrer meg retten til å være annerledes.[1]
  • Pragmatisme er den høyeste form for ideologi.[2]
  • Jeg hørte ikke hjemme i finpolitikkens «isme»-verden og hadde liten sans for verdensfrelsere som vedtok resolusjoner om hva styresmaktene i Sørøst-Asia burde foreta seg. Men man kunne unngå å fornemme at det dreide seg om noe som hadde med holdninger å gjøre. Etterhvert utkrystalliserte det seg et slags politisk helhetssyn som kunne gi veiledning og holdepunkter i vanskelige spørsmål og i alle de tilfeller hvor man måtte tvile seg frem til et standpunkt. […] Troskap mot egne dogmer er vel og bra, men må aldri utvikle seg til en politisk tvangstrøye som hindrer samarbeide. Den slags ideale fordringer lar seg ikke forene med dagens norske utgave av demokratiet.[3]
  • Eiendomsretten er ikke viktig for tingenes egen skyld, ikke fordi den gir makt, den er viktig fordi den skaper uavhengighet. Derfor må vi skape et samfunn hvor det er mulig for stadig flere å eie noe. For det å eie gir ikke bare uavhengighet, det gir også medansvar.[4]
  • Ingen ting er så utviklende og så utfordrende som det å bli betrodd ansvar, føle ansvar, og ta ansvar. Det betyr noe mer for det enkelte menneske enn at en liten krets politikere tar avgjørelser i folkets navn.[4]
  • Det enkleste og det makeligste for enhver regjering ville være å la alt fortsette som før.[5]
  • Vi har mye å kjempe mot, enda mere å kjempe for.[6]
  • Vår politikk skal gi plass for refleksjon, mangfold, variasjon og moderasjon, og fremfor alt gi deg retten til å være annerledes innenfor lovens ramme.[7]

Om jøder og holocaust[rediger]

  • Henrik Wergelands kamp for å gi jøder adgang til Norge kom til å prege de siste årene av hans liv. Den kampen han førte til beste for den minoritet jeg tilhører, gjorde Henrik Wergeland til min ungdomshelt som jeg dyrket reservasjonsløst, og det vil vare livet ut.[8]
  • Jeg hadde en kusine som het Ada. Hun døde før hun fylte fire år. Jeg var inderlig glad i henne. Den dag i dag ser jeg henne for meg når jeg kom på besøk til min tante. Hun satt der og strakk armene ut mot meg, nybadet og inntullet i sin mors aller største badehåndkle. Hun så på meg med øyne fylt av glede. Men en kald dag, jeg tror det var 1. desember 1942, ble hun sammen med de øvrige kvinnelige medlemmer av min familie kledd naken og skysset inn i et rom som de tyske rasehysterikerne sa var en dusj. Men det kom ikke noe vann, bare gass. Det som utspilte seg der, har forfulgt meg resten av livet. Jeg lurer på om hun egentlig skjønte hva som skjedde, om hun gråt eller hvor lang tid det tok.[9]

Andre[rediger]

  • Glede og alvor er ikke bare motsetninger. Begge deler skal til for å utgjøre et troverdig hele.[10]
  • Alder i seg selv kvalifiserer ikke til annet enn pensjon.

Referanser[rediger]

  1. Sitert i: Behovet for konservative idéer i dagens samfunn. Referat fra et åpent seminar februar 1996. Utgitt av Høyres programkomité i 1996. Oslo: Høyres hovedorganisasjon. s. 67.
  2. «Pragmatiker overtar i Høyre», intervju i Nationen 3. mai 1980.
  3. Benkow, Jo (1988). Folkevalgt. Oslo: Gyldendal. s. 229.
  4. 4,0 4,1 Eiendom for alle (1981)
  5. Programmet gjennomføres – punkt for punkt (1982)
  6. Vår tid er kommet (1983)
  7. Benkow, Jo (2000). «Høyre må bli større». Festtale til Høyres landsmøte i mai 2000.
  8. En personlig beretning om Henrik Wergeland og jødesaken (2008)
  9. Kronikk av Jo Benkow på den internasjonale holocaustdagen: «Det kan skje igjen», Aftenposten, 27. januar 2012. Besøkt 4. februar 2024.
  10. Jo Benkow, ordtak.no

Eksterne lenker[rediger]

Wikipedia på bokmål har en artikkel om Jo Benkow


Høyres ledere
Emil Stang d.e. (1884–89) · Christian Schweigaard (1889–91) · Emil Stang d.e. (1891–93) · Christian Schweigaard (1893–96) · Emil Stang d.e. (1896–99) · Francis Hagerup (1899–1902) · Ole Larsen Skattebøl (1902–05) · Edmund Harbitz (1905–07) · Fredrik Stang d.y. (1907–11) · Jens Bratlie (1911–19) · Otto B. Halvorsen (1919–23) · Ivar Lykke (1923–26) · C.J. Hambro (1926–34) · Johan H. Andresen (1934–37) · Ole Bærøe (1937–40) · Arthur Nordlie (1945–50) · C.J. Hambro (1950–54) · Alv Kjøs (1954–62) · Sjur Lindebrække (1962–70) · Kåre Willoch (1970–74) · Erling Norvik (1974–80) · Jo Benkow (1980–84) · Erling Norvik (1984–86) · Rolf Presthus (1986–88) · Jan P. Syse (1988–91) · Kaci Kullmann Five (1991–94) · Jan Petersen (1994–04) · Erna Solberg (2004–)