Diskusjon:Bibelen

Når det gjelder bibelsitater, og særlig Mosebøkene og en del andre ting i det gamle testamentet, så er det min mening at det ikke er nødvendig å sitere så mange gamle forskrifter og lover, men heller velge de stedene i disse bøkene som antyder noe om hvorfor disse lovene ble gitt, noe om menneskenes synd generelt, frelsen fra Gud og Guds plan, sånne ting. Det er det som har noe å si i vår tid. Det er viktig å skille sentralt bibelstoff fra usentralt.

Unntaket er kanskje steder som blir dratt fram i teologiske debatter som dukker opp i media av og til. Noen bruker f.eks. sitater når de diskuterer homofili i vår tid. Det finnes kanskje andre sammenhenger som kan være aktuelle også.

Det er også interessant hvis de inneholder uttrykk som også er kjent i vår moderne norske språkbruk, f.eks.: Det er intet nytt under solen. Fiffi

Kristne så vel som ikke-kristne har ulike syn på Bibelen. Hva som «har noe å si i vår tid» er en subjektiv vurdering. Jeg mener forskriftene bør beholdes, da de kaster et visst lys over boken som lovsamling, og over de kristnes «cut 'n' paste»-forhold til sin hellige bok. – 84.48.54.7 16. nov 2006 kl. 20:12 (CET)

De som vil se alle regler som finnes i Mosebøkene, bes lese hele Bibelen; det er ikke nødvendig å kopiere inn hele Bibelen her. V85 30. jun 2009 kl. 19:13 (CEST)

Hvorfor hebraisk? Hvorfor så mange sitater? Hvorfor duplikater?

Det er merkelig å gjengi sitatene på hebraisk. De fleste av leserne her forstår ikke hebraisk.

Det er merkelig å ramse opp massevis av sitater både under "Bibelen" og under "Første mosebok".

Det er merkelig å ramse opp massevis av bibelvers som ikke er hverken kjente eller spesielt interessante.

Kildehenvisningene som er gitt her, bidrar ikke til forståelse eller kontekst.

Det som vil lese bibelen, på hebraisk eller norsk, kan lese en bibel. Wikipedia er ikke et godt sted for å kopiere inn en bibel. Joreberg (diskusjon) 2. jun. 2025 kl. 23:24 (CEST)

Hei, Joreberg.

For å ta for seg det vi er enige om først: jeg synes også utvalget av sitater på denne siden er litt "hummer og kanari". Jeg har tatt siden slik den var og lagt til noen mer berømte sitater, men utvalget av sitater trenger utvilsomt å filtreres noe, og noen av sitatene bør kortes ned. Så er spørsmålet hvordan man gjør det på en måte som bygger videre på andres arbeid og bevarer det beste av det.

En mulig fremgangsmåte kan være å flytte noen sitater til diskusjonssiden og sortere og filtrere dem der, for deretter å flytte de mest relevante sitatene tilbake til hovedsiden. Det kan også hjelpe på det organisatoriske å ha egne sider for enkeltstående bøker i Bibelen. Bibelen er jo en veldig stor bok, og er egentlig ikke én bok, men heller en samling med bøker. Hvis man har en egen side for f.eks. Første Mosebok, så kan denne siden presentere et større utvalg av sitater, mens siden Bibelen kan presentere et snevrere utvalg som består av de aller mest kjente versene.

Når det kommer til kildehenvisninger, så er jeg usikker på hva du legger i at de ikke bidrar til kontekst. De er jo linker til det stedet i Bibelen hvor verset kan leses i sin opprinnelige sammenheng, og de oppgir hvilken oversettelse av Bibelen som er brukt. Per i dag er det bare NO 1978/85 som siteres, men man kan jo også åpne for andre oversettelser. Men da kommer man relativt raskt forut for det problemet at forskjellige oversettelser noen ganger gjengir det samme verset på ulike måter, og man ender lett opp i en situasjon hvor to veldig ulike oversettelser begge er berømte og siterbare.

Derfor tenker jeg at det er en god idé å ta med den hebraiske teksten også. Det er jo en hebraisk tradisjon, tross alt, og jeg vet kort og godt ikke hvordan man kan utvikle en dypere forståelse av visse vers uten å studere originalspråket. 5 Mos 6,4 kan nevnes som et eksempel på et vers hvor det er veldig relevant å kjenne den hebraiske teksten. Det samme kan sies om vers som tar for seg Guds hellige navn: her har den hebraiske måten å skrive navnene på en helt spesiell betydning. Så har man hebraiske begreper som f.eks. חֶסֶד‏ chesed, som blir oversatt som "miskunn", "troskap", "trofast kjærlighet" og "godhet" avhengig av konteksten. For den som ønsker å studere dette konseptet, kan det være gunstig å lære om det hebraiske begrepet først, før man tar for seg de ulike måtene det oversettes på.

Tilsvarende betraktninger gjelder selvfølgelig også for koiné-gresk og Det nye testamentet, for den saks skyld.

Når alt dette er sagt, så finnes det ikke noe absolutt fasitsvar på hvordan man skal gå frem her. Jeg har mine kjepphester, og en av dem er at det er veldig lurt å ha en viss interesse for hebraisk og gresk hvis man skal få noe dypere ut av sine bibelstudier, men dette er jo et personlig synspunkt og alle trenger ikke å være enige i det. Det er vel heller et spørsmål om hvilken tilnærming som skalerer best når man har å gjøre med et så omfattende verk som Bibelen er. Man prøver og feiler seg frem til en fremgangsmåte som passer for flere og flere sitater, og over tid kommer man kanskje frem til noe som også fungerer i større skala. Fordelen med den nåværende tilnærmingen er altså at den ser ut til å skalere, selv om det utvilsomt er en god del arbeid som gjenstår på gjeldende tidspunkt.

Jeg håper dette var noe oppklarende. SolarisQ (diskusjon) 4. jun. 2025 kl. 17:03 (CEST)