Jarle Simensen

Fra utforskningen av Afrikas historie

Historisk Tidsskrift, 1970, s. 312-356

Side 322:

"Tilhengerne av ideen om en grunnleggende likhet mellom alle raser maktet ikke å stoppe denne utviklingen.³⁶ Heller ikke de holdt rase- og kulturbegrepet fra hverandre, og de klarte av den grunn ikke å tilbakevise påstanden om at negrenes tekniske tilbakeliggenhet var et bevis for rasemessige underlegenhet, Fremgangen for rasetenkningen hadde forøvrig en åpenbar sammenheng med den nye politiske situasjon i Afrika i annen halvdel av 1800-tallet. Misjonærer og handelsfolk fikk etter hvert betydelige interesser å forsvare, og tendensen gikk i retning av å oppgi tanken om at Afrika kunne reformeres innenfra."
"Tanken om at afrikansk tilbakeliggenhet hadde rasemessige årsaker tjente dessuten til å rettferdiggjøre imperialismen i sin alminnelighet: fremgang kunne bare bringes til Afrika av en høyerestående rase."

Side 331:

"En forutsetning for at rasetenkningen kan utryddes er at det kan gis andre tilfredsstillende forklaringer på kulturell differensiering i sin alminnelighet og afrikansk teknisk tilbakeliggenhet spesielt. I afrikansk historieskrivning er geografiske og økologiske forklaringsfaktorer på ny trukket sterkere inn - på samme vis som på 1700-tallet - samtidig med at rasebegrepet er skjøvet ut. Geografiske studier har fremhevet de vanskelige jordbruksforhold, særlig mangelen på god dyrkingsjord. Betydningen av sovesykebeltet"
"Sovesyken utelukker bruken av trekkdyr, og er en tilstrekkelig årsak til at hjul og plog har manglet i Afrika sør for Sahara"

Side 339:

"«den harde kjerne», i den muntlige tradisjon - ættelister, stedsnavn, overleveringer i bunden form - har man kunnet trekke opp hovedlinjene i den historiske utviklingen 300-400 år tilbake når det gjelder temaer som migrasjon, bosetting og dynastisk historie"

Side 341:

"Det er ikke til å unngå at man må operere med teorier på et lavt sannsynlighetsnivå i eldre afrikansk historie, slik kildesituasjonen er"

Side 345:

"Resultatet er at forestillingen om et totalt brudd i afrikansk historie ved kolonierobringen og om det moderne Afrika som et produkt av de europeiske kolonitjenestemenn og den afrikanske utdanningseliten har vært dominerende like til det siste. Det er først fra midten av 1960-årene at historikerne har begynt å bygge bro mellom det gamle og det nye Afrika."

Denne artikkelen er ikke kategorisert.
Du kan kategorisere artikkelen ved å finne en passende kategori, redigere siden og fjerne {{ukategorisert}}-merket.