Jens Bjørneboe
Jens Bjørneboe (1920 - 1976), norsk forfatter.
Frihetens øyeblikk
[rediger]- «Mitt tålmodige nærvær ved uretten, min taushet overfor urettferdigheten, min evne til å tåle urett, – ikke bare egen, men også andres urett – forvandlet seg i løpet av disse tause årene til en uhyre kraft.» (s. 8, 1970-utgave.)
- «Imidlertid var handlingen fullbyrdet, og mange mennesker forsto at de små bjørnene fra nu av hadde aldeles nye og uhørte muligheter for å skade hverandre; ingen ødeleggelse var lenger umulig: Frihetens øyeblikk var kommet.» (s. 155, 1970-utgave.)
Haiene
[rediger]- «Enhver som har møtt oseanet pisket opp i raseri, til blind og hatefull lidenskap, vet at havet er et levende, besjelet uhyre, – og i sitt delirium av hat besatt av en eneste, levende mani: å knuse alt det møter. Rovdyret Havet i sin galskap er inkarnasjonen av all ødeleggelseslyst, en av klodens største åpenbaringer av det Onde.»
- Side 32.
- «Hvor mønstret vi på? Hvor seilier vi hen?»
- «Sannheten er en fryktelig ting, og vi skal ikke misbruke Dens navn.»
- Side 71.
- «Herregud, det lå hele menneskehetens smerte i et enkelt gråtende menneskebarn. Og jeg tenkte; hvorfor skal jeg være slik at alles lidelse går så til hjertet på meg? Hvorfor blir jeg glad i alle som har det ondt?»
- Side 73.
- «Mitt liv var mitt eget. Det tilhørte ikke andre; det hadde sin egen kurs, sin egen bane, sitt eget bestikk. Jeg var ikke bundet til noen, og jeg ville ikke være det. Jeg måtte være uavhengig, og ingen skulle være avhengig av meg.»
- Side 106.
- «Men hør nå her, Jensen; en gang skal De sette bo, skaffe Det et sted i land. De trenger penger, De som alle andre. Ingen kan få nok.»
«Kaptein Anderson,» svarte jeg; «jeg setter ikke bo, jeg bryr meg ikke om å være i land. Jeg er aldeles fri; jeg er ikke avhengig av noen, og ingen er avhengig av meg.»
- Side 133.
- «Var det virkelig sant at det å hjelpe et menneske, forpliktet til fortsatt hjelp? Var det sant at uavhengighet er en illusjon, og at det å røre ved et annet menneskes skjebne, binder oss fast i avhengighet av hverandre?»
- Side 136.
- «Man kan ikke gi en del av seg selv; man må gi alt. Og intet vente igjen.»
- Side 136.
- «Bare meget sterke mennesker kan leve uten engstelse for å tape sin selvstendighet. Allikevel er dette forutsetningen for å elske: Ikke å ville ha makt, – ikke å ville eie noen.
Det kan bare være tale om kjærlighet, når man oppgir sin selvhevdelse, når man legger våpnene ned og kapitulerer fullstendig. Når man ikke lenger forsvarer seg. Kjærligheten er den absolutte overgivelse, den totale kapitulasjon, – på nåde og unåde. Den kjenner intet forbehold, intet forsvar.»
- Side 156.
- «Det finnes noe som heter ensomhet.
Jeg vet ikke helt hva det vil si, men jeg tror det betyr å ha ansvarsfølelse. Man kan kanskje sette opp en slags matematisk lignelse: Ansvar = Ensomhet.»
- Side 178.
- «Selvfølgelig bor det destruksjon i oss alle. I enhver av oss bor en morder. Men det bor også en frelser og en redningsmann i oss.»
- Side 206.
Diverse
[rediger]- Makt, som er det eneste eksisterende prinsipp, betyr bare en ting: adgang til å påføre andre smerte.
- Friheten er at man hvert sekund må velge selv – at ingen i himmelen og på jorden kan hjelpe en med noe.
- Efter døden kommer tyskerne til DDR. Alt som skjer er nødvendig, - den hadde ikke vært nødvendig men det er blitt nødvendig. Og at revolusjonen kommer slik som den må komme, det hadde heller ikke vært nødvendig, hvis vi ikke hadde gjort den nødvendig.
- Jeg skriver dette under den store stillhet , stillheten før orkanen.
- Jeg tror ikke mennesker er ondt, eller at mennesket er godt, - jeg tror at mennesket er delvis ondt og delvis godt. Hvilken side som skal få vokse og utvikle seg, avhenger av oss selv.
- Jeg tar meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv.
- Tror du virkelig at jeg ville våget meg ut i denne trafikken edru?
- Hver gang jeg har hatt anledning til å iaktta utbrudd av en psykose eller en angstnevrose, har signalet vært gitt i fraværet av humor. I det øyeblikk man tar verden helt alvorlig, er man potensielt sinnssyk.
- Det autoritære menneske trives bare, det føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg,- når det blir sparket ovenfra, og selv kan sparke nedover.
- Sosialt sett er læreren en beskjeden figur, men bak vinduskrittet og de mere eller mindre moderniserte kulisser har han en maktstilling som Caligula kunne ha misunt ham. Og det underlige er at bare barna riktig vet om det.
