Jon Leirfall
Jon Leirfall (1899–1998) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1945–1969 og dessuten kjent som historieforteller, nynorskforkjemper og forfatter.
Politikk[rediger]
- No må de sjå å komm dokk på banen, guta, og itj sett i garderoben. (Senterpartiets landsmøte i 1983)[1]
- Det er ikke alle hønene som legger egg, det er noen som bare kakler òg! (Forsvar for landbrukssubsidier i stortingsdebatt)
- Det vil bli så langt mellom gårdene at alle må ha egen hannkatt. (Om Fremskrittspartiet)[2]
- En skal være forsiktig med å rive ned gjerder før en har spurt om hvorfor de ble satt opp.[3]
- Det er så mye som forandrer seg. Og jeg pleier ikke å legge vekt på gamle sitater. Men jeg må få sitere hva hr. Hønsvald sa i 1928: «Det er slik med oss trenede sosialister i byene at vi tror så altfor godt om oss selv». Det er godt å vite at iallfall noe holder seg konstant.[4]
- Det forteljast av ein statsråd her i korridorene at ei gammal kone hadde ringt til departementet hans og spurt med angst i røsta om dei trudde ho fekk behalde trygda si. Arbeiderpartiet har no så lenge drive med skremsleagitasjon om kva som hende under eit borgarleg styre, at folk tek til å tru det.[5]
- Det vil ikkje bli slutt med industrireising fordi om vi får eit borgarleg styre. Sol vil skinne, og regn vil falle. Det er mange som ikkje trur det.[5]
- Jeg har funnet ut at det er [Einar] Gerhardsen som er opphavsmannen til selvbetjeningsbutikkene. Jo, i Rød Ungdom fra 20-årene oppfordrer han arbeiderne til å gå inn i butikkene og forsyne seg selv.[6]
- Hvis Jesus hadde vært her nå, ville han fått konkurranse fra Einar Gerhardsen.[7]
- Arbeiderpartiets politikk ligner på Vasco da Gama, den portugisiske oppdagelsesreisende. Om han er det sagt at da han reiste ut, visste han ikke hvor han skulle. Da han var ute, visste han ikke hvor han var. Og da han kom hjem, visste han ikke hvor han hadde vært. (Om Arbeiderpartiet i stortingsdebatt)[8]
- Jeg kan skjønne at han er Venstre-mann. Han viser så variabel form.[8]
- Flere har brukt uttrykket «en grisebok». Det gjør ikke jeg, for grisen skal også ytes rettferd! (I stortingsdebatt om et pornografisk verk)[9]
- Man står alltid når nekrologer holdes! (Etter at Stortinget ble orientert om kronprins Haralds giftermål med Sonja Haraldsen)[10]
- Man kan lure halve folket hele tida. Man kan lure hele folket halve tida. Men man kan ikke lure hele folket hele tida. (Om EF-medlemskap på Senterpartiets landsmøte i 1989)[11]
- Når vi sier suverenitet, mener vi landbruk.[12]
- Jeg er nok for gammel til at jeg får se det. Og det er vel ingen kontakter dit som jeg skal om noen år. (Om sentrum-venstresamarbeid)[13]
Andre verdenskrig[rediger]
- Jeg følger heller Quisling død enn Hundseid levende.[14]
- Han oppfattet seg selv som en profet. Som en Messias som hadde et budskap til folket. (Om Vidkun Quisling)[13]
- Høsten 1943 tok norsk militæropplæring og oppsetting av norske militæravdelinger i Sverige til. Dette er ei ganske fantastisk historie og eit klart brot på svensk nøytralitetspolitikk. Det strider mot all nøytralitet at ei krigførende makt får høve til å organisere militær verksemd mot ein fiende på nøytralt område.[15]
- Vi lever med eit retusjert bilete av okkupasjonsåra. Skjønnheitsflekkar er fjerna, og det er pussa på trekk som kan gjere biletet finare. […] Etterkrigshistorikarane har fare lett over ymse hendingar og ymse menn. […] Alt flaut, det norske folket var eit folk i drift, og det dreiv den galne vegen. Sjøloppgjeving og samarbeid med tyskarane var eit sterkt innslag i miljøet.[15][16]
- Vi har prøvet å skifte rettferdig ansvar mellom Stortinget, regjeringen og folket. Eg for min del har ingen ting imot å legge hovedansvaret på folket. Det vanta forsvarsvilje, og folket fekk Storting og regjeringar som representerte ynska og viljen i folket, også i forsvarspolitikken. Hovudsaka er at vi lærer av det som skjedde. Vi kan ikkje sette heile det norske folket under riksrett. Heile det norske folk var mer eller mindre ansvarlig for 9. april. For meg står det slik at eg som nordmann og medlem av protokollkomiteen kom til å kjenne meg skamfull resten av livet dersom ein her framføre Odelstinget fann grunnlag for riksrettiltale mot Nygaardsvold og medlemmer av hans regjering. (I stortingsdebatt om Undersøkelseskommisjonen i 1945)[17]
Stjørdal[rediger]
- Skatvalshalvøya ligger som sagt noe for seg sjøl. ‘Ut på bøgden’ sa gamle folk, – det ligger kanskje i det, at der var alt sammen bygd og dyrka, flatt og fint alt sammen.[18]
- Festningen var svært moderne for sin tid, og mange mener at Engelbrektsson hadde fått inspirasjon til borgen i Roma. Noen kilder mener til og med at festningen er inspirert av tegninger av Leonardo da Vinci, men det finnes det ingen bevis på. (Om Steinvikholm slott)[18]
- Til borgen kom det rekende knekter fra mange land for å gå i erkebiskopens tjeneste, og mors beste barn var de ikke alle. (Om Steinvikholm slott)[18]
Øvrige[rediger]
- Forskning er et stort ord.[19]
- Visst har jeg gått gjennom mye, men det er også mye som har gått gjennom meg.[13]
- Det er sterkt overdrevet, men det er nå artig å høre det lell.[20]
- Dersom man fjerner Trøndelag fra norgeshistorien, sitter man bare igjen med permene.[21][22]
- Dagbladet på sitt beste? Når det sjikanerer meg. Dagbladet på sitt verste? Når det sjikanerer meg. (På enquete ved Dagbladets 100-årsjubileum)[23]
- Jeg har studert sosialøkonomi, men jeg sluttet imens jeg ennå hadde vettet i behold. (Svar på beskyldning om manglende kunnskaper om økonomisk teori)[24]
- Flukten fra landsbygda kunne iallfall bremses noe hvis de skoleklassene som kommer på Oslo-besøk ikke blir vist et så falskt, forgylt bilde av byen fordi de bare får se Stortinget, Slottet, Bygdøy og annen idyll. […] Ville det ikke vært sunt om lærerne også viste barna den andre siden av Oslo? Viste dem strøkene ved Akerselva der kloakkgufsen i disse varme dagene slår imot en slik at det er en pine å gå i gatene? Og elva selv brungrå av skitt og lort og søppel og med en odør som får gjødseldungen hjemme til å minne om parfyme? […] Barna burde også få se de saneringsferdige leiegårdene, en boligstandard innflytterne må være lykkelige over å oppnå i en by med borett og himmelhøye priser, både på leiligheter og tomter.[25]
Andre om Leirfall[rediger]
- Du må hilse Jon Leirfall. Han er det mest radikale, reaksjonære menneske jeg noen gang har møtt. (Finn Gustavsen)[8]
Referanser[rediger]
- ↑ Jon Leirfall – Siterte sitater
- ↑ Nationen (2008)
- ↑ Tidsskrift for Den norske legeforening (2004)
- ↑ Verdens Gang (1963)
- ↑ 5,0 5,1 Verdens Gang (1963)
- ↑ Verdens Gang (1957)
- ↑ Geelmuyden, Niels Chr.: Sataniske portretter (1990)
- ↑ 8,0 8,1 8,2 Larsen, Bjørn Helge (red.): Historisk årbok 1999 (1999)
- ↑ Mathisen, Leif: Anekdoteskatter : fra oldtidens filosofer til vårt eget kongehus (1995)
- ↑ Greipsland, Torbjørn: Kongen slik vi kjenner ham (1998)
- ↑ Enger, Anne: EF og Grunnloven (1993)
- ↑ Internasjonal politikk, nr. 2 (2007), s. 284.
- ↑ 13,0 13,1 13,2 NRK (1989)
- ↑ Norsk biografisk leksikon (2003)
- ↑ 15,0 15,1 Jon Leirfall: I storm og stille : Blad frå minneboka (1989)
- ↑ Trønder-Avisa (2010)
- ↑ Tumyr, Arne: Knut Hamsun og hans kors (1996)
- ↑ 18,0 18,1 18,2 Jon Leirfall: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene (1970)
- ↑ Arkivarforeningen (2008)
- ↑ Arbeidets Rett (2010)
- ↑ Verdens Gang (1998)
- ↑ Gemini (2006)
- ↑ Dahl, Hans Fredrik: Utskjelt og utsolgt (1993)
- ↑ Nordli, Odvar: Vi så kornmoglansen : om drøm og hverdag (1994)
- ↑ Verdens Gang (1963)
