Kim Il-sung
Kim Il-sung (1912–1994) var Nord-Koreas statsleder fra 1948 til sin død i 1994.
Ideologi
[rediger]- Lenin levde, Lenin lever, Lenin vil leve.[1]
- Å innføre juche betyr kort sagt å være herre over revolusjonen og rekonstruksjonen i sitt eget land. Dette innebærer å fastholde en uavhengig stilling, avvise avhengighet av andre, bruke sitt eget hode, tro på sin egen styrke og vise selvbergingens revolusjonære ånd, og dermed løse ens egne problemer selv på ens eget ansvar under alle omstendigheter.[2]
- Folket er herre over revolusjonen i hvert land. Det er som å sette en vogn foran hesten, det at utlendinger utfører revolusjonen for dem. Revolusjonen kan hverken eksporteres eller importeres.[3]
- Grunnlaget for ideen om juche er at mennesket er herre over alt og den avgjørende faktor i alt.[4]
- Den som inntar en dogmatisk holdning til marxismen og til utenlandsk erfaring er ikke en genuin marxist. Han er en liksommarxist.[5]
- Hva er juche i vårt partis ideologiske arbeid? Hva gjør vi? Vi er ikke engasjere i noe annet lands revolusjon, men nettopp i den koreanske revolusjonen. Denne, den koreanske revolusjonen, befester juche i det ideologiske arbeidet i vårt parti. Derfor må alt ideologisk arbeid være underordnet interessene til den koreanske revolusjonen.[6]
- Bare med utgangspunkt i solid politisk og ideologisk opplæring vil folkets vitenskapelige og tekniske utdannelse og fysiske kultur bli vellykket.[7]
Fred, frihet og krig
[rediger]- Fred sikret gjennom slavisk underkastelse er ikke fred.[1]
- Det viktigste i våre krigsforberedelser er å lære alle sammen å hate amerikansk imperialisme. På noen annen måte vil vi ikke være i stand til å bekjempe de amerikanske imperialistene, som skryter av sin teknologiske overlegenhet.[1]
- De undertrykte folkene kan bare frigjøre seg selv gjennom kamp. Dette er et enkelt og klart faktum bekreftet av historien.[1]
- Folkene i Asia, Afrika og Latin-Amerika har felles interesse av, og er i posisjon til, å støtte hverandre i sin antiimperialistiske og antiamerikanske kamp. Så lenge Afrika og Latin-Amerika ikke er frie.[1]
- For øyeblikket er det selgeren som bestemmer prisen på våpen. Utviklede land tjener mye penger på våpensalg. Når USA og visse andre utviklede land får forespørsler fra små land om våpenkjøp, gir de ikke etter for deres ønsker umiddelbart. Om de selger, tar de skyhøye priser. Men de later som om de gjorde dem en stor tjeneste. Når den tredje verdens land gjør gjentatte anstrengelser for å produsere våpen, behøver de ikke å ta av seg hatten og bøye seg for de utviklede landene, samtidig som de betaler en masse gull for våpnene. Vi har utviklet krigsmateriellindustrien og produserer en anseelig mengde våpen som trengs til landets forsvar. Vår erfaring sier oss at små land kan produsere våpen selv for å øke sin forsvarskapasitet. Ikke bare vårt land, men også andre land, har erfaring med våpenproduksjon. Det finnes mange land i den tredje verden som har slik erfaring. Om de samarbeider med hverandre kan de produsere de nødvendige konvensjonelle våpnene på en fordelaktig måte om de så ikke kan produsere sofistikerte våpen som krever høyt utviklet teknologi. Når hele verden blir selvstendig kommer sofistikerte våpen til å være unødvendige.[8]
- Fordi det fremdeles finnes imperialistiske aggressorer, er en stat som ikke har en egen forsvarsmakt til å verge suverenitet mot indre og ytre fiender, ikke i virkelighet noen fullt ut uavhengig og suveren stat.[9]
- Om [utviklingsland] samarbeider med hverandre kan de produsere de nødvendige konvensjonelle våpnene på en fordelaktig måte, om de så ikke kan produsere sofistikerte våpen som krever høyt utviklet teknologi. Når hele verden blir selvstendig kommer sofistikerte våpen til å være unødvendige.[10]
Andre om Kim Il-sung
[rediger]- Han hadde nesen i bakken. Han utviklet en frykt, bokstavelig talt en frykt, for USA.[11] (Nikita Khrusjtsjov, sovjetisk statsleder.)
- Han har denne vennlige personligheten som står i sterk kontrast til regimets virkelighet, som uten tvil er det mest hensynsløse og tyranniske i hele verden. Det er som å møte Hitler ved Berchtesgaden og bermerke hvordan han kom overens med hundene og barna. Han har blodet til millioner på sine hender, han har et samfunn basert på Orwells 1984. Så du forventer deg noen som vil oppføre seg som Saddam Hussein, innesluttet og truende … Han er nettopp det motsatte, alltid smilende, alltid med en myk stemme. (Stephen J. Solarz, amerikansk politiker som møtte Kim to ganger.)[12]
- Du må huske at hjemme blir president Kim Il-sung behandlet som en kombinasjon av George Washington, Thomas Jefferson og Abraham Lincoln. (Jimmy Carter, tidligere amerikansk president som møtte Kim.)[12]
- Kim Il-sung ville ikke være Josef Stalin, han ville være julenissen. Smilehullene fikk ham til å virke koseligere enn andre diktatorer.[13] (Barbara Demick, amerikansk journalist.)
Referanser
[rediger]- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Sitatsamling
- ↑ Demick, Barbara (2011). Mørkets rike: Reportasje fra Nord-Korea, s. 57.
- ↑ Takagi Takeo (1976). Kim Il Sung. Master of Leadership.
- ↑ Kim Il-sung (1977). On Juche in Our Revolution, 2. bind.
- ↑ Kim Il-sung (1984). Om det koreanska folkets kamp för att tillämpa Juche-idén, s. 23.
- ↑ Kim Il-sung (1971). Kim Il Sung: Selected Works, 1. bind, s. 582–606.
- ↑ Demick, Barbara (2011) Mørkets rike: Reportasje fra Nord-Korea, s. 136.
- ↑ Kim Il-sung (1984). Om det koreanska folkets kamp för att tillämpa Juche-idén, s. 54–55.
- ↑ Kim Il-sungs svar på spørsmål stilt av den japanske avisen Mainichi Shimbun (1972), sitert i: Kim Il-sung (1974). Juche-tanken og dens grunnfesting i Korea, s. 123. Pyongyang: Forlaget for litteratur på fremmede språk. I kommisjon hos forlaget Ny Dag.
- ↑ Kim Il-sung (1984). Om det koreanska folkets kamp för att tillämpa Juche-idén, s. 54–55. Svensk oversettelse utgitt av Svensk-koreanska föreningen.
- ↑ Lebow, Richard Ned (1991). «Reviews: Khrushchev redux». I: Bulletin of the Atomic Scientists, nr. 4, s. 44.
- ↑ 12,0 12,1 Sanger, David E. (10. juli 1994). «Death of a Leader; Kim Il Sung, Enigmatic 'Great Leader' of North Korea for 5 Decades, Dies at 82», The New York Times, s. 13.
- ↑ Demick, Barbara (2011) Mørkets rike: Reportasje fra Nord-Korea, s. 58.
