Knut Hamsun
Knut Hamsun (1859–1952), norsk forfatter og dikter.
Diverse
[rediger]Om forelskelse
[rediger]- Forelskelse gjør den kloke dum.
- Javisst hadde han vært heldig og han kjente mere og mere forelskelse i seg, dragelse, eller hva det kunne kalles.
- Når han sa noe ømt til henne fikk hun en ål i hvert øye og var forelsket hun også.
- Vakker? Hun var deilig, hun var syndig søt! Øine som raasilke, armer av rav! Bare et enkelt blik av hende var forførende som et kys og naar hun kaldte paa mig jog hendes stemme mig som en straale av vin like ind i hjærtet.
Om kjærlighet
[rediger]- Gud i himlen, kjærligheten er et flyktig stoff.
- Spør nogen hvad kjærlighet er, da er den intet andet end vind som suser i rosene og derpå stilner av. Men ofte er den også et ubrytelig segl som varer for livet, varer til døden.
- Men hvis du bare visste hvor inderlig jeg har husket deg i ti tolv år og aldri glemt deg …
- Akk, kjærligheten den gjør menneskehjertet til en sopphave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfull og frekk sopp.
- Og kjærligheten blev verdens ophav og verdens hersker, men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.
- Fra Victoria (1898)
- Jeg elsker tre ting, sier jeg så. Jeg elsker en kjærlighetsdrøm jeg hadde engang, jeg elsker dig og jeg elsker denne plet jord.
- Og hvad elsker du mest?
- Drømmen.
- Pan (1894)
Om glede
[rediger]- Glede beruser.
- Glede er ikke moro.
- Det er ens eget indre som er sorgens eller gledens kilde.
Om kvinnene
[rediger]- De sier for et gammelt ord at kvinnelist er uten ende. Jeg mener nu at kvinnelist har både bukten og endene.
- Man går ikke til kvinnen for å bli vis.
Om årstidene
[rediger]- At det finnes en årstid så fullkommen alene om å være så forferdelig. (Om vinteren)
- Det er høst. Sommeren er forbi, den forsvant like så hurtig som den kom; akk hvor den gikk hurtig.
- Våren – jovel, dens hastighet og galskap og henrykkelse; men høsten! Den stemte til mørkreddhet og kveldsbønn, man ble synsk og hørte varsler.
Minneord for Adolf Hitler
[rediger]
|
Adolf Hitler
Jeg er ikke verdig til at tale høirøstet om Adolf Hitler, og til nogen sentimental Rørelse indbyder hans Liv og Gjerning ikke. Han var en Kriger, en Kriger for Menneskeheden og en Forkynder av Evangeliet om Ret for alle Nasjoner. Han var en reformatorisk Skikkelse av høieste Rang, og hans historiske skjebne var den, at han virket i en Tid av eksempelløseste Raahet, som tilslut fældte ham. Slik tør den almindelige Vesteuropæer se på Adolf Hitler. Og vi, hans nære tilhengere, bøier nu vaare hoder ved hans død. |
|
| – Aftenposten 7. mai 1945 | ||
