Vidkun Quisling
Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (født 18. juli 1887, død 24. oktober 1945) var en norsk politiker og offiser. Den 13. mai 1933 stiftet han det nasjonalromantiske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) sammen med Johan Bernhard Hjort. Ved den tyske invasjonen 9. april 1940 forsøkte han å begå statskupp, men måtte trekke seg 15. april etter tysk press. Etter krigen ble Quisling dømt for krigsforræderi, ulovlig forsøk på å bringe Norge under fremmed kontroll, bistand til fienden i krigstid, ulovlig endring av Grunnloven, medvirkning til drap (for deportasjonen av jødene, henrettelsene av Gunnar Eilifsen og Viggo Hansteen, og for å ha nektet å benåde de fjorten fangene som norske nazimyndigheter lot skyte som represalie etter drapet på statspolitisjef Karl Marthinsen. Quisling ble dømt til døden og henrettet ved skyting på Akershus festning.
Opfordring til Nasjonal Samling (1933)
[rediger]- 1. Den økonomiske, sociale og politiske utvikling i vårt land gir anledning til alvorlig bekymring, berører direkte enhver nordmanns eksistens, og kan bli avgjørende for hele vårt folks fremtid.
- 9. I slike stormfulle tider som vi nu er gått inn i, er det nødvendig å ha en kampdyktig politisk organisasjon med positive ideer, som i slagkraft kan måle sig med marxismen og er i pakt med fremtiden. Slik som det nu er, monopoliserer revolusjonspartiene folkets trang til fremskritt og til politisk og social nyorientering. I den borgerlige døgnpolitikk finnes ikke engang antydning til forsøk på å se problemene i sammenheng og overensstemmende med tidens og nødens krav. Det eneste som gjøres er spredte tiltak som ikke rekker utover det som er nødvendig for å holde det gående på en slags vis fra dag til dag.
- Denne bevegelse skal ikke være noget parti i samme betydning som de partipolitiske partier. Men en bevegelse utenom partiene, en organisert reisning, hvor bonde, arbeider og borger kan finne hverandre og samles om løsningen av de felles, nasjonale opgaver. Det gjelder en nasjonal konsentrasjon av spredte viljer og krefter.
Norske kvinner og norske menn! (Statskupptalen 9. april 1940)
[rediger]Etter at England har brutt Norges nøytralitet ved å utlegge minefelter i norsk territorialfarvann uten å møte annen motstand enn de vanlige intetsigende protester fra regjeringen Nygaardsvold, tilbød den tyske regjering den norske regjering sin fredelige hjelp ledsaget av en høytidelig forsikring om å respektere vår nasjonale selvstendighet og norsk liv og eiendom. Som svar på dette tilbud om løsningen av en for vårt land helt uholdbar situasjon, har regjeringen Nygaardvold iverksatt alminnelig mobilisering og gitt den hensiktsløse ordre til de norske stridskrefter å motsette seg den tyske hjelp med væpnet makt. Selv har Regjeringen flyktet etter således lettsindig å ha satt landets og dets innbyggeres skjebne på spill.
Under disse omstendigheter er det den nasjonale samlingsbevegelses plikt og rett å overta regjeringsmakten for å verne om det norske folks livsinteresser og Norges sikkerhet og selvstendighet. Vi er de eneste som i kraft av forholdene og vår bevegelses nasjonale mål kan gjøre dette og derved redde landet ut av den desperate situasjon som partipolitikerne har ført vårt land opp i.
Regjeringen Nygaardsvold er trådt tilbake. Den nasjonale regjering har overtatt regjeringsmakten, med Vidkun Quisling som regjeringssjef og utenriksminister og med følgende andre medlemmer: Professor Birger Meidell, kirke- og undervisningsminister. Politisjef Jonas Lie, justisminister. Dr. Gulbrand Lunde, sosialminister. Direktør Albert V. Hagelin, handels- og forsyningsminister. Arkitekt Tormod Hustad, landbruksminister. Professor R. Schancke, arbeidsminister. Godseier Fredrik Prytz, finansminister. Major R. Hvoslef, forsvarsminister.
Alle nordmenn oppfordres til å vise ro og besindighet i denne for vårt land så vanskelige situasjon. Ved felles anstrengelser og alles godvilje skal vi berge Norge fritt og frelst gjennom denne svære krise.
Jeg tilføyer at slik som situasjonen har utviklet seg, er enhver fortsatt motstand ikke bare nytteløs, men direkte ensbetydende med kriminell ødeleggelse av liv og eiendom. Enhver embedsmann og andre stats- og kommunale tjenestemenn og i særdeleshet alle våre lands offiserer i hær, marine, kystartilleri og luftvåpen er forpliktet til å lyde ordre utelukkende fra den nye, nasjonale regjering. Enhver avvikelse herfra vil medføre det alvorligste personlige ansvar for vedkommende. Forøvrig vil det bli gått rettferdig og hensynsfullt frem mot alle landsmenn.
Om Jödene
[rediger]Av alle Europas folk er nord-germanerne, og av dem igjen nordmennene, de som har vært minst blandet med jøder, begynte Føreren. Dette er en naturlig følge av vårt lands beliggenhet i Europas nordligste utkant. Antallet av jøder har hos oss vært forholdsvis lite sammenlignet med de fleste andre europeiske land som lå mere i jødenes utbredelsesområde. Men ikke desto mindre har den jødiske innflytelse vært skjebnesvanger for det norske folk, og førte til slutt til en nasjonal katastrofe. "Kampen mellem arier og jødemakt", Frankfurt, 28. mars 1941.
I alle disse år for Norges skjebne så viktige stillinger satt herr Hambro, ikke som representant for Norge, men for den internasjonale jødedom. Han holdt selv livlig forbindelse med jødene i New York samtidig som hans slektninger i Hambros Bank i London var bankier for den norske stat og for store deler av det norske næringsliv, og nu for øvrig leder den skandinaviske avdeling i det engelske blokadeministerium. "Kampen mellem arier og jødemakt", Frankfurt, 28. mars 1941.
Om Russland
[rediger]Det nu noget sant i det gamle ord om Russland, at Russland står utenfor menneskeheten, og at dets oppgave i verden er å være en skrekk og advarsel for de andre av jordens folk. ("Russland og vi" 1930, s. 7).
